Mark Masters Ensemble gjør på disse to utgivelsene musikk laget av saksofonistene Sam Rivers og Billy Harper med større ensembler enn de, i alle fall jeg, har hørt med de to mestersaksofonistene. Dette første albumet, Sam Rivers 100, har med Billy Harper som ledende tenorsaksofonist, samtidig som har er med i front på ensemblets tolkninger av hans egen musikk på Dance, Eternal Spirits, Dance! På begge utgivelsene opererer man med to forskjellige ensembler, på Sam Rivers-platen er det Billy Harper, og trompeteren Tim Hagans som er de eneste jeg kjenner til fra før, mens på platen med Billy Harper-låter, er det han og pianisten Francesca Thanksley jeg kjenner fra før. Arrangementene er gjort av Mark Masters, og viser at han er en solid storbandarrangør, men som holder seg godt innenfor den «amerikanske storbandtradisjonen», det vil si, et godt stykke unna de spennende, europeiske storbandene som vi gjerne finner i Nederland, Italia, Frankrike, Sveits og, ikke minst i Norge.
Og siden Sam Rivers er den av de to jeg har hatt størst glede av å følge tidligere, så starter jeg med den. Her starter de med, kanskje, den mest kjente komposisjonen av Rivers, «Fuchsia Swing Song» i et litt for typisk, amerikansk storband-arrangement, med utmerket tenorsaksofonspill av Harper. Deretter får vi komposisjoner av Rivers, hvor flere er nye for meg, men med et utmerket band som viser at Rivers komposisjoner gjerne kan spilles av større ensembler.
På begge utgivelsene har jeg størst glede av å høre Harper i «fullt firsprang» gjennom de mange, gode komposisjonene. Og i hans egne komposisjoner, som riktignok ikke er like spennende som komposisjonene til Rivers, men som fungerer mer enn godt nok, er han virkelig på hjemmebane.
Ensemblet består av utmerkede storbandmusikere, hvor de som får slippe til, serverer utmerkede soloer, samtidig som arrangementene er gode, selv om jeg gjerne skulle hørt mer originalitet i hvordan ensemblene løser oppgavene, og at begge utgavene av ensemblet består av utmerkede storbandmusikere.
Skal man absolutt sammenligne de to utgivelsene, så faller jeg mest for Sam Rivers 100. Ikke fordi ikke begge storbandene fungerer godt i tradisjonen, men mest på grunn av at Billy Harper ikke er like framhevet som solist på sine egne komposisjoner. Jo da, han bidrer fint på de fleste komposisjonene, men jeg synes han «deler» litt for mye av solistrollen. Men der hvor Hagens slipper til, som på tredjesporet «Croquet Ballet» leverer Tim Hagans en strålende trompetsolo, hvor han «samtaler» utmerket med Harper. Og dette fremstår som, kanskje den fineste låten i løpet av de to utgivelsene.
Men har du stor sans for komposisjonene av Sam Rivers og Billy Harper utmerket arrangert i den amerikanske storbandjazz-tradisjonen, så skal du sjekke ut disse to utgivelsene. For det skjer mye fint i tolkningene av de 11 Sam Rivers-komposisjonene, og de åtte komposisjonene gjort av Billy Harper.
Jan Granlie
Billy Harper (tenor saxophone), Jerry Pinter (tenor saxophone, soprano saxophone), Nicole McCabe (alto saxophone), Tom Luer (baritone saxophone), Tim Hagens (trumpet), Ryan DeWeese (trumpet, flugelhorn), Mike Cottone (trumpet, flugelhorn), Nathan Kay (trumpet, flugelhorn), Les Benedict (trombone), Fred Simmons (trombone), Dave Woodley (trombone), Jef Colella (piano), Chris Colangelo (bass), Kendall Key (drums)|| Bob Sheppard (alto saxophone, flute), Jerry Pinter (tenor saxophone, soprano saxophone, alto flute), Kirsten Edkins (tenor saxophone, clarinet), Adam Schroeder (baritone saxophone), Brian Walsh (bass clarinet), Dan Fornero (trumpet, flugelhorn), Jamie Hovorka (trumpet, flugelhorn), Aaron Janik (trumpet, flugelhorn), Tim Hagans (trumpet, flugelhorn), Francisco Torres (trombone), Lemar Guillary (trombone), Julianne Granne (bass trombone), Francesca Thanksley (piano), Chris Colangelo (bass), Kendall Kay (drums)
