Trioen MASUAL presenterer et fascinerende, fritt, men likevel velbalansert sett med det de kaller: «Friimproviserte elektroakustiske støystemmekomposisjoner». De tre musikerne, Alex Nowitz (vokal, liveelektronikk), Sukandar Kartadinata (elektrisk gitar og elektronikk) og Matthias Bauer (kontrabass), gir oss en stund med relativt original og spennende improvisasjonsmusikk i et landskap ikke altfor mange beveger seg inn i. Og fra starten med «superfluid» til avslutningen «henatopic» får vi være med på en musikalsk reise i et landskap hvor det meste er relativt dystert med all elektronikken ispedd interessant vokal, i landskapet til Jaap Blonk, el-gitar og relativt dyster bass, som kan fremskaffe angst hos de aller mest sårbare, men som hos undertegnede skaper undring og interessante bilder.

De danner en spennende bro mellom det analoge, med lyder fra vokal, gitar og kontrabass, og det elektroniske, som går et godt stykke på utsiden av både tradisjonelle keyboards eller synthesizere.

Vi får fire spennende «strekk», hvor det analoge og det elektroniske, jeg formoder at mesteparten av disse er laget på «gutterommet», går nærmest sømløst hånd i hånd med hverandre. Og aller helst ville jeg hørt denne musikken på konsert. Enten i et galleri sammen med moderne, eksperimentell billedkunst, eller i et nedlagt fabrikklokale hvor rester etter industriell drift er synlig. Det er tre musikere som lager lydbilder som skaper like mye drømmer som mareritt, og jeg kan godt forestille meg disse lydbildene som musikk til for eksempel en moderne danseforestilling.

En spennende utgivelse, som man nesten kan høre, er laget og innspilt i Berlin. Tøffere enn de fleste tog!

Jan Granlie

Alex Nowitz (voice,  gesture-controlled live electronics (strophonion)), Sukandar Kartadinata (electric guitar, electronics), Matthias Bauer (double bass)