Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

NASAHIKO SATOH / SABU TOYOZUMI

«The Aiki»
NOBUSINESS, NBCD 120

Så er det nok en gang kommet en plate fra Østen i serien «Chap Chap Series», med musikere vi nesten ikke ante eksisterte og med musikk som er innspilt for flere år siden, men som først nå er tilgjengelig, takket være det dyktige og observante plateselskapet fra Vilnius.

Denne gangen møter vi pianisten Masahiko Satoh og trommeslageren Toshisaburo «Sabu» Toyozumi, tatt opp på konsert i C・S・Aka-Renga i Yamaguchi City i Japan den 26. mars 1997. Begge musikerne er en del av en liten gruppe musikere i Japan, som tidlig startet å dyrke den frittgående improvisasjonen, og trommeslager Toyozumi var en av de få trommeslagerne som satset på denne musikken relativt tidlig, og fikk dermed en rekke spillejobber innenfor det man kaller «den første generasjon» av freejazzmusikere i landet. Tidligere har vi anmeldt Toyozumis duoplate, «Burning Meditation» (NOBUSINESS NBCD 11O) med den amerikanske trompeteren Wadada Leo Smith, som er anmeldt HER, og som fikk positiv omtale her på salt peanuts*.

Vi får to lange improvisasjoner, «The Move for the Quiet» (37:21) og «The Quiet for the Move» (19:50). Vi her i vesten, har etter hvert blitt vant til hvordan en moderne piano/trommer-duo skal låte. Men når musikken kommer fra så langt øst det nesten er mulig å komme før vi må kalle det vest, har vi en slags forventning om at musikken fra Japan og «fjellstroka innaførr» skal ha mye folkemusikk i seg, og at tilnærmingen til improvisasjon er helt annerledes enn det vi er vant til å høre. Vi forventer nesten å høre inspirasjon fra den japanske folkemusikken, omtrent som folk derfra forventer å høre norsk folkemusikk hos norske pianister.

Og så viser det seg at disse to musikerne gir oss en slags vestlig musikk, som både er spennende, inspirerende, kreativ og fin. Og avstanden mellom pianister som Bill Evans, Keith Jarrett eller for eksempel Misha Mengelberg eller andre «vestlige» pianister er ikke stor fra det vi her får høre fra Masahiko Satoh. Han er en drivende god pianist, som både er kreativ og spennende, og sammen med Toshisaburo «Sabu» Toyozumi rytmiske og fine trommespill, bringer de ny musikk til torgs, som er overraskende tøffr og spennende å lytte til.

De improviserer begge fritt over de to låtene. Musikken er rytmisk og fri, uten at det blir for frittgående. Toyozumis trommespill er rytmisk velfundert og svært oversiktlig, og når de tar det helt ned i starten på andresporet, er dette nesten som å høre en slags oppdatert versjon av Bill Evans klonet med Cecil Taylor a la 2019, eller flere av de moderne pianistene fra Europa som holder det gående i Evans eller Taylor-tradisjonen i dag, med den forskjellen at det kreative her står i høysetet og bringer mye nytt og spennende til musikken hele veien. Kanskje vil noen hevde at musikken i denne låta er en smule innadvendt, men hvis man spiller den høyt, setter seg rolig tilbake og lytter, så vil man oppdage mange nyanser man ikke trodde skulle komme fra disse to.

Musikken er vakker, swingende, kreativ og fin, og denne duoplaten er absolutt en jeg vil anbefale venner av godt pianospill og kreativt trommespill å låne ører til.

Jan Granlie

 Masahiko Satoh (p), Toshisaburo «Sabu» Toyozumi (dr)

Skriv et svar