Den finske saksofonisten Pauli Lyytinen kjenner mange fra flere spennende samarbeid, blant annet i den fine trioen Elifanttree sammen med vokalisten Anni Elif og trommeslageren Olavi Louhivuori. Nillas Holmberg er en finsk, samisk forfatter, skuespiller, musiker og tv-programleder. Han har utgitt to diktsamlinger på samisk og én på finsk, og to musikkalbum sammen med den finske musikeren Roppe Mäenpää. Han har spilt hovedrollen i stykket Allaq på det samiske teatret Beaivvás, og han har vært programleder i det samiske barneprogrammet Unna Junná fra 2009.
Så her får vi en plate med finske tekster skrevet og fremført av Holmberg, sammen med utmerket tenorsaksofonspill krydret med kalima, perkusjon og live elektronikk. Jeg må innrømme at min kunnskap om det finske og samiske språket er relativt begrenset (det begrenser seg til noen hilse-fraser og uttrykk som kan brukes i sosiale sammenkomster), så det vokale blir å tolke etter framførelsene.
I Norge, var det en periode, da man kun hadde en TV-kanal i sort/hvitt at man sendte hele teaterstykker på tirsdager. Og da dukket skjellsordet «finsk fjernsynsteater» opp. Gjerne noen relativt sære teaterstykker som ofte kom fra Finland. Og da det finske språket dukker opp, så går tankene automatisk tilbake til den perioden.
For noen år siden fikk finnene hevn. Da hadde den nylig avgåtte programsjefen i Tampere Jazz Happening, i en periode, da han var «utaskjærs», fått utlendinger fra hele Europa til å lese finske dikt, på finsk, mens han filmet de relativt begredelige oopplesningene.
Og da Holmberg begynte å lese på denne utgivelsen, over Lyytinens tenorsaksofon og lydpålegg, dukket begge disse minnene opp i bakhodet. Men det varte kun ett minutt eller to, før roen senket seg, og jeg kunne senke skuldrene. For det er et nydelig album de to har laget. Man trenger rett og slett ikke forstå noe av det som deklameres. Opplesingene skifter mellom ren opplesning og joik, og det hele samles i en felles forståelse rundt tekstene, joiken, tenorsaksofonen, kalimbaen og lydeffektene fra en synthesizer eller to.
Det kan høres ut som de åtte sekvensene forteller om et litt ødslig liv langt nord i Finland. Og Lyytinens bidrag er med på å gjøre resitasjonene og joiken til en fin opplevelse.
For en del år siden hadde Vossa Jazz hyrt inn den finske saksofonisten Seppo «Paron» Pakkunainen og joikeren og kunstneren Nils-Aslak Valkeapää til konsert i Voss kino. Og fremdeles, etter så mange år, sitter den konsertopplevelsen spikret i bakhodet. Og mens jeg spiller meg gjennom Holmberg og Lyytinens plate, får jeg en følelse av at denne utgivelsen er en oppfølger til det Pakkunainen og Valkepää gjorde på Voss den gangen.
Her er det mer elektronikk, synther og effekter. Det resiteres mye mer.Stemmen til Holmberg er helt annerledes enn Valkapää, og tekstene handler sikkert om noe helt annet enn den mer rene joiken Valkaapää serverte.
Men konserten dukker opp i bakhodet, og føler nesten at jeg er tilbake i Voss kino igjen, noe som betyr at disse to har satt sine spor, og berørt meg.
En fin plate som har mye samisk og nord-finsk i seg, og en plate jeg vil spille ofte utover i 2026.
Jan Granlie
Martin Holmberg (vocals, recitals, poems), Pauli Lyytinen (tenor saxophone, kalimba, percussion, live electronics)
