Den canadiske vokalisten Raquel Marina er nå ute med sitt debutalbum, Kind Words. Albumet er en blanding av jazz og popmusikk, og inneholder personlige historiefortellinger, som dreier seg mye rundt hennes kjærlighet til jazz og beundringen for trompeteren og komponisten Kenny Wheeler. Marina har en bachelorgrad i jazz fra University of Toronto og studerer for tiden til en mastergrad i komposisjon. Hun har studert med fremtredende kanadiske jazzmusikere og gått på School for Improvisational Music i Brooklyn. Hun har vunnet vokalkonkurransen JAZZ 4 THE AGES, og debutalbumet er en viktig milepæl i karrieren hennes, ifølge nettstedet hennes.
Platen inneholder sju låter komponert av Marina, og med seg i studio har hun hatt trompeteren Kae Murphy, pianisten Reuven Grajner, gitaristen Julien Bradley-Combs, bassisten Chris Adriaanse , og medvokalisten Alyssa Giammaria.
For noen år siden fikk vi en rekke plateutgivelser med kvinnelige vokalister som beveget seg i grenselandet mellom jazz og pop-musikk, og det er i denne kategorien jeg, kanskje litt urettferdig, plasserer Marina. For selv om hun har en stemme som ligner på flere av de vokalistene som solgte tonnevis med plater og som fikk solid medieoppmerksomhet, skiller Marina seg positivt ut, både som komponist og vokalist. Hun har en helt ok stemme og hun fraserer på en måte vi som lytter mye til vokaljazz kan like, selv om det fra tid til annen høres litt anstrengt ut.
Komposisjonene er helt ok, men hun skulle nok ha alliert seg med en produsent og arrangør, som kunne strippet ned noe av det instrumentale. For av og til synes jeg det blir i overkant «kaotisk». Og da mener jeg ikke kaotisk i god betydning. I tillegg burde en dyktig produsent ha styrt opptaket, slik at vokalen kom bedre til sin rett, og ikke måtte «sloss» med det instrumentale så ofte. Og innimellom balanserer hun på knivseggen mot det litt «sure», noe som gjør noen av låtene, særlig de roligere, litt problematisk å lytte til.
Til å være en enkelt produsert debut, synes jeg dette lover helt greit for fremtiden. Men da forventer jeg at noen profesjonelle studiofolk tar tak i innspillingsprosessen, og luker unna en del, litt tvilsomme, sekvenser. Og Marina er, tydeligvis, en vokalist med stor tro på seg selv og sine kunstneriske egenskaper. Men med hjelp fra profesjonelle kan dette etter hvert bli bra.
Jan Granlie
Raquel Marina (vocals), Kae Murphy (trumpet), Reuven Grajner (piano), Julien Bradley-Combs (guitar), Chris Adriaanse (double bass), Alyssa Giammaria (vocals)
