Bandnavnet Resjemheia refererer til fjellovergangen man må kjøre over på veg fra folkemusikkbygda Bø til bluesbygda Notodden i Telemark fylke. Og akkurat der ligger også mye av det musikalske innholdet i trioen Resjemheias univers. Musikken befinner seg i møtet mellom folkemusikken, tradisjonsmusikken og bluesen.
Trioen består av Ottar Kåsa på hardingfele, Kenneth Kapstad på trommer og Mattis Kleppen på bassgitar, og den gule vinylen jeg nå har mottatt, er trioens femte utgivelse etter Mattis Kleppen & Resjemheia (2013), El Bokko (2016, Bullinn (2019) og Live in Rudolfstadt (2022). Den siste var en konsertplate med enormt trøkk og energi, som tidligere er blitt anmeldt her på salt peanuts*. Jeg hørte trioen på Vossa Jazz i 2024, i festivalens «storstue» og i det største lokalet. Her hadde festivalen valgt å gjøre det til en «ståkonsert», med et stort dansegulv rett foran de tre sittende musikerne, noe som sikkert hadde fungert godt, hvis massene hadde kastet seg ut i folkedansen i mer eller mindre organiserte former. Men siden dette var en jazzfestival, og jazzfolk er ikke de som danser heftigst, de liker helst å «henge» i baren og nikke i takt med musikken. Derfor ble denne konserten en liten nedtur for undertegnede. For jeg hadde store forventninger etter å ha lyttet mye på liveplata fra Rudolfstadt.
Med seg på den nye utgivelsen, har de Thov G. Wetterhus på munnharpe, Viktor Willhelmsen på gitar og Olav Torget på konting (et vestafrikansk strengeinstrument, en type lutt, også kjent som xalam eller khalam. Det er en tradisjonell lutt med 1 til 5 strenger, brukt i musikk i Mali, Gambia, Senegal, Niger, og andre vestafrikanske land).
Vi får ti låter, de fleste tradisjonelle, men også med flere gode bidrag fra Kleppen. Og selv om jeg, på grunn av dårlig eller ingen merking av side A og B på platen, og det er like mange spor på hver side og ingen lengdeanvisning på coveret, så er det umulig å trekke fram enkelte spor. Men det spiller heller ingen som helst rolle. For dette er tre musikere (med gjester) som leverer strålende og moderne, norsk folkemusikk som man bare lengter etter å høre i et mindre lokale hvor man sitter trangt, det spilles høyt og nærheten til musikerne er til stede.
Musikerne i trioen er fremragende utøvere. Bassgitarspillet til Kleppen minner (nesten) om en av mine tidligere favorittbassister, Colin Hodgkinson fra det britiske bandet Backdoor, selv om musikkstilen til Kleppen er veldig annerledes. Han behandler bassgitaren nesten som en vanlig gitar, og avleverer strålende ensemble- og solospill. Og over, under og på alle sider briljerer Kåsas utmerkede hardingfelespill. Han er en av landets ledende hardingfeleutøvere, og har virkelig funnet sin plass i trioen. Og som det rytmiske navet i trioen ligger Kenneth Kapstad omtrent som en stødig lastebil på veg fra Bø til Notodden. Blant gjestene er det egentlig Torget som gjør mest ut av seg, noe han gjør på en utmerket måte med å blande kontingen, som den naturligste måte inn i den norske folkemusikken. Men også gitarspillet til Wilhelmsen legges merke til i de fem låtene han medvirker. Og også munnharpen til Wetterhus legges godt merke til i de to låtene han medvirker.
Vi får tradisjonelle slåtter i moderne utgave, i alle fall en springar, blues i rufsete og deilige versjoner og til om med noe i nærheten av en reggae i de 10 låtene vi får servert på sølvfat på denne utgivelsen. Og det er ingen tvil om at Resjemheia er et band som går rett inn i den hyppige fornyelsen av den norske folkemusikken på en utmerket måte.
Mens jeg har spilt meg gjennom platen noen ganger, har jeg vært «tett på» å sprette opp og «tråkke trinn», men jeg klarte å holde meg i skinnet. Jeg har spilt platen høyt, noe jeg synes den skal, og jeg er overbevist om at naboene ikke har hatt noe i mot det. Noe som slett ikke er vanlig med all den frijazzen som til stadighet strømmer ut fra skrivestua.
En utmerket utgivelse fra en trio (med venner) som sitter som ei kule!
Jan Granlie
Mattis Kleppen (bass guitar), Ottar Kåsa (hardanger fiddle), Kenneth Kapstad (drums), Olav Torget (konting), Viktor Wilhelmsen (guitar), Thov G. Wetterhus (mouth harp)
