I trioen Shadowland får vi et møte mellom den franskfødte saksofonisten og klarinettisten Robin Fincker og den britiske pianisten Kit Downes – et samarbeid som går flere tiår tilbake. Livene deres har tatt dem fra London til to forskjellige land i Europa, og de møttes igjen for tre år siden da de slo seg sammen med den irske vokalisten Lauren Kinsella for å sette musikk til tradisjonelle sanger og samtidspoesi.
Etter deres første album Ombres, utgitt på BMC Records i mars 2024, får vi her deres nyeste prosjekt Two Minds, Med denne utgivelsen fortsetter trioen sin reise mellom gammel og ny musikk, hvor de gjør sine egne versjoner av de gamle låtene, samtidig som de leverer sin egen versjon av samtidsfolkemusikk.
Albumet er innspilt i BMC sitt eget studio i Budapest den 5. til 7. mars 2025, og vi får komposisjoner av de tre, pluss Maurice Ravel («Sainte») og Antoine Ó Raifteiri («Màire Ni Eidhin»), pluss at de gjør den tradisjonelle «Róísin Dubh».
Flere av våre lesere kjenner nok best til pianisten Kit Downes, som ofte er å se på nordiske jazzscener. Den irske vokalisten Lauren Kinsella har, i flere år, markert seg sterkt på den britiske og irske jazzscenen, og har vært aktiv på duo med Sarah Buechi, og hvor publikum ii England først la merke til henne i trompeteren Laura Jurds Chaos Orchestra, mens Robin Fincker har vært å høre med Vincent Courtois, Benoit Delbecq, Hilmar Jensson, Daniel Erdmann, Julien Desprez, John Parish, Pierre-Alexandre Tremblay, Aquaserge, Bill Frisell, Pascal Niggenkemper, John Greaves, Evan Parker, Paul Rogers, Surnatural Orchestra og Orchestre National de Jazz og menge flere, ved siden av Kit Downes.
I 2013 kom den britiake vokalisten June Tabor ut med platen Quercus, sammen med saksofonisten Iain Ballamy og pianisten Huw Warren på ECM. Og når jeg lytter til platen med Shadowlands, får jeg litt av den samme følelsen. Den største forskjellen er egentlig at på denne utgivelsen går musikerne, og særlig Downes og Fincker «lenger» i å utfordre den britiske/irske folkemusikken, samtidig som den nyere folkemusikken står «sterkere» her. Og, selvfølgelig, får vi ikke Tabors mørke, sensuelle stemme her, men den mer klokkeklare røsten til den noen år yngre Kinsella. Men Finckers saksofonspill, ligger fint i det samme landskapet som Ballamy, og Downes og Warren kan godt sammenlignes.
Platen har mye avd et melankolske som vi kjenner fra den vokale folkemusikken fra de britiske øyer, og selv i de låtene som er skrevet av musikerne, med tekster av Emily Dickinson, Christina Rosetti, Stéphane Mallarmé, Antoine Ó Raifteri, Elaine Gaston og Sasca, the Revered Aurora’ Ahktar, som fremføres med stor ovderbevisning av Kinsella.
Om vi sammenligner denne utgivelsen med Tabor sin, så kommer ECM sitt lydbilde spesielt godt ut på den sistnevnte. Det blir litt mer «rett på» på Shadowlands. Men Kinsellas vokal oppveier for det meste av dette. Som en ytterst dyktig vokalist fra Irland, har hun den iirske stemningen inne i vokalen, og fremføringene hennes er fremragende. Fincker spiller utmerket tenorsaksofon og klarinett, og Downes sitt piano- og orgelspill er av aller beste kvalitet.
Det fører til at dette er blitt en utgivelse som, mer enn gjerne, kan introdusere en rekke lyttere for en viss jazzifisering av denne folkemusikken, samtidig som de som sverger til folkemusikken, kan la seg fascinere av kombinasjonen. Og spennet i Kinsellas vokal hører man godt i Maurice Ravels «Sainte», hvor hun nærmer seg den klassiske sangen på en fin måte, selv om man nesten kan høre, at det ikke her hun føler seg mest komfortabel.
I de mer rene folkesangene, tar trioen låtene et godt stykke inn i den mer eksperimentelle jazzen, særlig i Downes pianospill, mens Kinsellas vokal holder seg, for det meste, til det tradisjonelle. Og dette er med på å gjøre utgivelsen til en original og fin samling låter med et stort historisk spenn – fra det nye og tilbake i historien, med nye versjoner av de gamle låtene som fungerer utmerket for denne trioen.
Jeg har lenge hatt June Tabor sin utgivelse som en favoritt. Og nå har Robin Fincker, Lauren Kinsella og Kit Downes gitt meg nok en favorittplate for de litt melankolske dagene jet vet kommer etter at sommeren har sagt farvel for i år.
Jan Granlie
Robin Fincker (tenor saxophone, clarinet), Lauren Kinsella (vocals), Kit Downes (piano, hammond organ)
