Opp gjennom jazzhistorien er det mange pianister som har satt sterke spor etter seg. Innenfor den «lyriske» jazzen er det kanskje Bill Evans som er min favoritt. I tillegg har vi fått, kanskje i overkant, mange plater med Keith Jarrett, både solo, i hans «Standard-Trio» og sammen med Miles Davis og Charles Lloyd. Men for oss her oppe i nord, er det nok Jarrets kvartett med Jan Garbarek, Palle Danielsson og Jon Christensen som har markert seg sterkest. Men også danske Carsten Dahl dukker opp i bakhodet når man hører musikken på denne utgivelsen.
Nå skal jeg ikke sammenligne pianisten Kristin Skaare med noen av disse. Men som lyriker har hun de senere årene markert seg sterkt, i alle fall nhos meg, som en stor lyriker.
Hun har ikke vært blant de mest fremtredende jazzpianistene, men har heller samarbeidet med musikere innenfor pop-segmentet, så som Kari Bremnes, Anne Grete Preus, Mari Boine, Vamp, Herborg Kråkevik og en rekke andre som har hatt behov for en utmerket «komp»-pianist.
Det er ikke så lenge siden hun kom med platen Transparency (Southbound Revcords), sammen med fiolinisten Nils Økland, bassisten Mats Eilertsen og trommeslageren Rune Arnesen, som ligger høyt oppe på min liste over favorittutgivelser for 2025. På sin nye utgivelse stripper hun musikken ned, til å kun ha med seg bassisten Andreas Amundsen. Han kommer fra Senja i Troms, og har blant annet si¨ spilt på kvartett med gitaristen Håvard Stubø og trompeteren Tore Johansen, pluss køntriartisten Idas Jenshus.
På deres debut som duo, tolker de låter begge har et nært forhold til, og de starter med «Ved Kayen» en låt gjort kjent via den danske vokalisten Lone Kellermann, som gjorde seg mest kjent med låten «Ryg dansk» for mange år siden. Her får vi en nydelig tolkning av de to, hvor Skaares lyriske pianospill, hvor hun etter en fin åpning går over i det kjente temaet, som de fleste i Danmark og Norge kjenner til, og som i Norge er kjent som «Hovedøen».
Deretter følger Janis Ians «At Seventeen» i en utmerket versjon med fin kommunikasjon mellom piano og bass, før de gjør «Those Who Were». Denne ble gjort i et samarbeid mellom forfatteren Lisa Freeman og den danske bassisten Niels-Henning Ørsted Pedersen (NHØP). Å skulle gjøre denne når du er bassist er som å «hoppe etter Wirkola», for NHØP sin versjon på hans plateutgivelse med samme navn, er nydelig. Men her synes jeg Skaare og Amundsen gjør denne fine balladen på utmerket måte. Bass-spillet forsøker ikke å legge seg altfor tett på NHØP, og blir dermed perfekt til Skaares nydelige pianospill.
Så følger Michel Legrand sin komposisjon «You Must Believe In Spring», som blant annet Karin Krog har laget en strålende versjon av, sammen med et stort, dansk orkester ledet av Palle Mikkelborg. Denne følger på en utmerket måte de foregående låtene, hvor kommunikasjonen mellom de to er nesten sømløst, og pianospillet perfekt og personlig.
Deretter får vi servert den gamle, norske poplåten «En spennende dag for Josefine» skrevet av Benny Borg, som det svenske bandet Schytts herjet med på Svensktoppen, før Inger Lise Rypdal gjorde en norsk versjon, som ble en «landeplage». Den versjonen vi får her er nydelig, og når Rypdals versjon herjet landet, var det nok få, om noen, som hadde tenkt seg at den kunne gjøres som vi får høre den her. Aldeles nydelig!
Så følger Stevie Wonders «Never Dreamed You’d Leave in Summer» fra 1971, som serveres vakkert i en litt «tung» versjon, og som gjør at platen blir enda mer variert, før vi får «En smuk aftensang» som mange i Norge kjenner fra Ola Bremnes sin settliste, en musikere Skaare har spilt mye sammen med. Her legger vi spesielt merke til Amundsens fine bass-solo over det nydelige piianospillet, og jeg tenker: Det er ikke mulig å gjøre det vakrere enn dette!
«Comecar de Novo» er skrevet av brasilianske Ivan Lins. Her er det Amundsen som «fører ordet» med fint bass-spill i starten, og de leverer en strålende versjon, før vi får Alf Prøysens «Æille har en syskenbån på Gjøvik», som er en av mange nydelige komposisjoner av «nasjonalskalden» Prøysen, og som undertegnede er oppvokst med. For oss fra østsiden av Mjøsa er Gjøvik skyggesiden av Norges største innsjø, og Prøysen, som kom fra «rætte sida» skrev en nydelig låt om «tøffingene» på «gærne sida». Og versjonen vi får servert her, er vakker, selv om den fremføres tett på originalen. For på slike fantastiske komposisjoner er det ingen vits i å «brodere» det altfor mye ut.
Så avrunder de denne utsøkt, vakre platen med Erik Bye sin komposisjon «Hildringstimen», og er en mer enn verdig avslutning på en aldeles vidunderlig plateutgivelse. Her får vi den i en nydelig versjon, hvor vi nærmest kan høre Erik Bye sin stemme i det de går inn i temaet. Dette må være en av de vakreste balladene som er skrevet av en norsk komponist. Det er ingen jazzlåt, men jeg synes Skaare og Amundsen gjør den til noe helt spesielt og ustyrtelig vakkert.
Dette er blitt en aldeles nydelig plate som, så vidt jeg vet, foreløpig kun er å få digitalt. Og det er synd, for dette er musikk som alle med plate- eller CD-spiller bør få muligheten til å skaffe seg. Og om det vil foreligge etter hvert, så er jeg sikker på at platen vil bli en «kjoskvältare» i hele Norden og Europa med. For det er nydelig, lyrisk musikk fra start til mål. Og Skaare og Amundsen har valgt ut låter som de fleste av oss har et godt forhold til, og som fremføres så vakkert at «man kan grine»! Nok en strålende utgivelse med Kristin Skaare!
Jan Granlie
Kristin Skaare (piano), Andreas Amundsen (double bass)
