Det Trondheimsbaserte bandet Slower, debuterer som band med platen med den utsøkte tittelen «Slow Is The New Fast», en tittel vi i salt peanuts* følger til punkt og prikke. Men band medlemmene er ikke nye på platemarkedet. Alle medvirker i andre, spennende band som i normale tider, spiller rundt om, og da særlig i Trondheimsområdet.

Bandet består av trompeteren og flygelhornisten Lyder Øverås Røed, fiolinisten Håkon Aase, som også spiller perkusjon og ravanhatta, et gammelt bøyd strengeinstrument fra India, Sri Lanka og omkringliggende områder, og som blir regnet som stamfaren til fiolinen, fløytisten Henriette Hvidsten Eilertsen, pianisten Bjørn-Even Bjarkli Verbeke, bassisten Jon Ring og trommeslageren og perkusjonisten Tore Ljøkelsøy.

Dette er, ifølge presseskrivet, bandets andre plateutgivelse etter «Slow» som kom i 2018. Etter det har bandet gjennomgått en rekke endringer, og både Aase og Eilertsen er nye siden forrige plate.

Alle komposisjonene er skrevet av Øverås Røed, og vi vi åtte av hans komposisjoner servert på platen.

Og det starter med «What Is Geography Without Borders», og med bandnavnet, Slower, er denne relativt misvisende. Or dette er en rask låt med drivende komp og fint trompetspill i front. Jeg setter pris på tonen i trompeten til Øverås Røed, og sammen med Eilertsens fløyte og Aases fiolin legger de fine melodilinjer i front. Vi får en deilig trompetsolo, som har mye av historien fra 60-tallet i seg, og hele veien ligger det fine temaet under som grunnlag for trompetspillet.

Men fra andresporet, «Whenever You’re Ready» og ut, foregår dette i et mer bedagelig tempo. I andresporet kommuniserer Aase og Verbeke fint i en nydelig fiolinsolo, før Øverås Røed blander seg inn, og i «Just Dust» er vi i mid-tempo med en deilig og avslappet låt med fint spill over hele linja. Innimellom legger jeg også merke til Rings fine og pågående bass-spill, som blir en slags «pusher» til de andre musikerne om å hele tiden være på hugget, og ikke slappe av ett sekund. I «Just Dust» får vi også en deilig trompetsolo, som både er logisk og oppfinnsom. Og jeg har en mistanke om at det befinner seg en del plater med gammel Miles Davis og Kenny Wheeler i samlingen til Øverås Røed. Her får vi også en fin fløytesolo fra Eilertsen, som nesten minner om svenske Bjørn J:son Lindh i hans velmaktsdager, over et drivende komp.

«The First Thing I Remember» er mer trompet og fløyte over et fint og funky komp, mens «I Don’t Have Flowers In My Bedroom» er litt mer ettertenksom og hvor jeg føler musikerne føler seg litt fram før de helt finner sin plass. «Wonderland» og «Let’s stay a bit longer» er også litt søkende, føler jeg, og jeg har litt problemer med å finne ut hvor de egentlig vil med låta, men sistnevnte med fint fiolinspill av Aase, før de avrunder med «XOXO», og låt hvor salige Kenny Wheeler står fram og «lyser over vannene». Her får vi en tilbakelent og cool pianosolo, som leder resten av bandet inn i en ytterst cool avslutning.

Jeg håper det vil være rom for et band som Slower i den nordiske jazzfloraen. Og gjerne med flere komposisjoner som åpningssporet, som både er originalt og fint. Musikken er ikke nyskapende på noen måte, men jeg synes arrangementene med trompet/flygelhorn sammen med fløyte og fiolin fungerer svært bra for denne gjengen. Og over et komp som pusher, swinger og som er på plass akkurat der de skal være til enhver tid.

Jan Granlie

Lyder Øverås Røed (tp, flh), Håkon Aase (vio, perkusjon, ravanhatta), Henriette Hvidsten Eilertsen (fl), Bjørn-Even Bjarkli Verbeke (p), Jon Ring (b), Tore Ljøkelsøy (dr, perc)