Den danske pianisten Søren Bebe, blir ofte sammenlignet med Tord Gustavsen og Esbjörn Svensson. Om man spør Bebe om hvem som har påvirket ham, dukker sannsynligvis navn som Oscar Peterson, Keith Jarrett og, i den senere tid, Aaron Parks opp. Når det gjelder ikke-pianister, er det trompeteren og komponisten Kenny Wheeler han nevner først. Hans katalog rommer syv tidligere album med trioen, hvorav det forrige, Here Now, kom i november 2023.
I trioen per dags dato, finner vi bassisten Kasper Tagel og trommeslageren Knut Finsrud, og på utgivelsen får vi seks komposisjoner av Bebe, en, «And So it Goes», som er skrevet av Billy Joel og «Throw it Away» av Abbey Lincoln. Og fra starten, med «Frostland», og til de avrunder med tittelsporet, «Gratitude», er det mye mer musikk i landskapet til Tord Gustavsen enn det rytmisk og relativt heftige spillet til Esbjörn Svensson vi får møte. Samtidig er det mange elementer fra den danske folkemusikken i hans komposisjoner, et landskap en rekke, danske pianotrioer har beveget seg mot de senere årene.
Jeg synes Bebe har laget noen utmerkede, lyriske komposisjoner, hvor hans pianospill er upåklagelig. Han har mye av Jan Johansson i spillet, selv om dette befinner seg ut på de danske hegner, mer enn i det svenske bakkelandskapet. Mye av muusikken kan være gode illustrasjoner både på de danske soloppganger ved kysten, enten på Jylland eller på Bornholm, eller på solnedgangene de samme steder.
Bass-spillet til Tagel er utmerket, hans soloer passer perfekt inn sammen med pianospillet, og trommespillet til norske Finsrud er perfekt i denne sammenhengen (han har bodd lenge nok i de sydlige deler av Sverige og i København-regionen til å ha tilegnet seg landskapet). Og gjennomgående er dette en fin utgivelse som, om jeg skal sette pekefingeren på noe, må være at dynamikken i musikken, kanskje, er litt for lik gjennom albumet. Men det er en bagatell, for alle komposisjonene, om de er gjort av Bebe eller andre, er utmerkede. Og setter man på denne platen, går tankene umiddelbart til «flatlandet» lenger sør, og et godt stykke fra fjellformasjonene som omgir stedet hvor skrivestua befinner seg.
Etter å ha bodd i Danmark i sju år, ble jeg utrolig glad i det flate landet. Og når lengselen for å sette nesa sørover blir for stor, kan jeg bare sette på denne plata, lukke øynene, sprette en Tuborg Classic eller ti, og drømme meg tiilbake, både til «kongens by», strendene på Ærø og til Bornholm.
Jan Granlie
Søren Bebe (piano), Kasper Tagel (double bass), Knut Finsrud (drums)
