En av de mest spennende utøverne av musikk i skjæringspunktet mellom norsk folkemusikk og musikk fra de nordlige delene av Afrika, er fiolinisten Inger Hannisdal. I 2022 kom hun med det utmerkede albumet North South East West på OK/JAZZLAND, hvor hun på utmerket vis kombinerte det norske med musikken fra Nord-Afrika. Året etter kom hun med soloutgivelsen Free Folk på Fiol Rec., hvor hun «skrapte seg inn i det norske grunnfjellet», som vi konkluderte med i vår anmeldelse.
Avstanden mellom Ål i Hallingdal og Homs i Syria er 4788 kilometer. Men på tross av denne avstanden makter de fire musikerne i det nye bandet Spove, Nawara Alnaddaf på vokal, oud, nay og lyre, Silje Risdal Liahagen på vokal, Inger Hannisdal på fele, oktavfele og hardangerfele og bassisten Adrian Myhr, å korte inn denne avstanden med flerfoldige kilometer.
Og selv om musikken fra start, har klare referanser til Midt-Østen (den delen av Midt-Østen vi mer enn gjerne anerkjenner i disse urolige tidene der nede). Og åpningssporet «Al Ouf» kombineres perfekt med «Nu står jeg på min reise her», og er et strålende bevis på at avstanden mellom Norge og Syria, rent musikalsk er svært kort.
Vi får ni utmerkede eksempler på hvor bra det egentlig er å ta folkemusikk fra et annet kontinent og kombinere det med det norske. Nawara Alnaddaf og Silje Risdal Liahagen synger på hvert sitt morsmål, men om man ikke går altfor nøye inn i å forstå det vokale, kan det nesten høres ut som de synger samme språk, og med solide røtter i hvert sitt lands musikk. De ligner litt i det vokale uttrykket, og kombinasjonen mellom de to er utmerket.
Inger Hannisdal trakterer de forskjellige felene på en utmerket måte, og innimellom kan det høres ut som hun like gjerne kommer fra Homs som fra Oslo. Og hun er et strålende bevis på at den norske folkemusikken utvider seg og blir adskillig mer global enn den var for kun få år siden.
Den som, på mange måter, holder det hele på plass er bass-spillet til Adrian Myhr. Han har de senere årene utviklet seg til å bli en av de ledende musikerne innenfor akkurat denne sammenblandingen av norsk og internasjonal folkemusikk. Hen er plassert litt langt framme i lydbildet, noe som gjør at bassen blir ytterst viktig i helheten, og i denne framskutte posisjonen fungerer han utmerket.
Dette er blitt en fremragende utgivelse som åpner de musikalske grensene for folkemusikk fra Verden, eller såkalt «verdensmusikk», som jeg synes har blitt et litt utvannet utrykk de senere årene. Men denne utgivelsen er et utmerket eksempel på hva «verdensmusikk» kan og bør være. Og det hadde vært spennende å høre hva musikkanmeldere i Syria, om det fremdeles finnes slike, mener om denne utgivelsen. For meg, som sitter i skrivestua med utsikt utover ei snødekt fjellbygd, er det en perle av en plate.
Med fantastiske vokale prestasjoner, felespill i verdensklasse og fremragende bass-spill, er dette blitt en utgivelse for alle oss som forlanger fred i Midt-Østen og at den israelske presidenten bør stilles for retten – umiddelbart!.
(For den som leser dette med adresse Voss, kan jeg lokke med at både Hannisdal og Myhr bøir å finne på Voss jazzklubb i løpet av vinteren og våren – i hvert sitt prosjekt (Hannisdal i trioen T.I.M – med vokalisten Karoline Wallace og den franske pianisten Sebastien Palis og Myhr i Adrian Myhr Trio, sammen med Rasmus Kjorstad på fele og langeleik, og Jan Martin Gismervik på trommer).
Jan Granlie
Nawara Alnaddaf (vocals, oud, nay, lyre), Silje Risdal Liahagen (vocals), Inger Hannisdal (fiddle, octave fiddle, Hardanger fiddle, daf), Adrian Myhr (double bass)
