Den norske trommeslageren Thomas Strønen har, gjennom noen år, holdt sitt band Time is A Blind Guide gående. Bandet består av han selv bak trommene, pluss pianisten Ayumi Tanaka, fiolinisten Håkon Aase, cellisten Leo Svensson Sander og bassisten Ole Morten Vågan. Og dette er bandets andre plateutgivelse på ECM. Albumet er innspilt i Rainbow Studio i Oslo i 2021 og mikset i München i 2024, og produsert av Manfred Eicher.
Vi får sju musikalske og lyriske strekk, som alle er skrevet av Strønen, og viser hans meditative del, som sikkert er påvirket av de andre musikerne. Og særlig mistenker jeg Ayumi for å ha satt sine personlige fingeravtrykk på musikken. For hun spiller en viktig del i helheten.
De starter med «Memories of Paul», som jeg mistenker er en hyllest til trommeslageren Paul Motian. Ikke nødvendigvis kun en hyllest til hans trommespill, men like mye til hans bandsammensetninger og komponering. En nydelig komposisjon det bare er å lene seg tilbake å nyte.
Deretter får vi «Season», som starter fint og lekent med strykerne, og hvor Aase leverer en solo som tar oss til det indiske, og er et nydelig strekk som minner, ikke så rent lite om det Jan Garbarek gjorde sammen med den indiske fiolinisten L. Shankar, selv uten Garbarek, men som på umerkelig vis endrer seg og går mot den norske folkemusikken mot slutten. Dette tror jeg må være noe av det fineste Strønen noen gang har laget av musikk. Deilig! Og med nydelig fiolinspill over et band som følger instruksjonene hele vegen.
«Fall» er mer strykebasert, og kanskje mer eksperimentell enn de foregående, men stdig like lyrisk og vakker, hvor jeg legger spesielt godt merke til Vågans fine bass-spill i tillegg til fiolin og cello, og en nydelig pianosekvens, før vi får «Tuesday» hvor jeg forestiller meg en temmelig grå og tåkefull dag, hvor fiolinspillet til Aase skaper en melankolsk stemning sammen med pianoet, og det hele blir en dag man kan slappe av uten særlige gjøremål, annet enn å lytte til denne fine musikken.
«Cubism» er akkurat det tittelen antyder – et kubistisk kunstverk som viser sine mange sider i en relativt kompleks komposisjon, før vi får «Dismissed», hvor Strønen, for første gang, innleder og legger premissene. Dette er også en relativt kompleks komposisjon. Og både denne og den foregående, er veldig typiske låter fra dette bandet slik de ofte har vært å høre på konsert. Her kommenterer og legger de andre musikerne seg inntil Strønens trommespill, og gjør låten til en slags utvidet trommesekvens med pianoet langt framme. Det hele virker som om Strønen egentlig har ønsket seg et slags «utvidet» trommesett, som rommer alle disse instrumentene, noe som er helt unødvendig, så lenge han samarbeider med såpass lydhøre og dyktige musikere.
Så avslutter de denne ytterst spennende utgivelsen med «In Awe of Stillness», som føles som en helt naturlig avslutning på en lyrisk, spennende, kreativ og deilig plate, hvor en av våre beste trommeslagere har tatt med noen av våre beste jazzmusikere inn i det utmerkede Rainbow Studioet i Oslo, og laget en plate som bør rage høyt på ECMs favorittlister. I alle fall kommer den høyt på min liste over de beste ECM-innspillingene.
Jan Granlie
Thomas Strønen (drums), Ayumi Tanaka (piano), Håkon Aase (violin), Leo Svensson Sander (violincello), Ole Morten Vågan (double bass)
