Etter en vellykket turné gjennom Norge og Frankrike i 2023 tilbrakte de seks musikerne, den norske saksofonisten Ola Asdahl Rokkones og de franske musikerne Samuel Belhomme (trompet), Rémy Garçon (sopransaksofon), François Chesnel (piano), Bernard Cochin (bass) og Ariel Mamane (trommer), to dager i Kysten-studioet i Tromsø med innspilling av dette albumet med åtte komposisjoner.
Alle komposisjonene er gjort av Belhomme, Chesnel og Asdahl Rokkones. I presseskrivet sies det at bandet befinner seg «et sted mellom Shakespeares drømmende Italia, England og Kenny Wheelers vakre komposisjoner, og de majestetiske landskapene i Norge, har Verøna vandret på europeisk jazzs stier i mer enn femten år, uten hastverk, med ynde. I en tid med «langsom reise» legger Verøna ut på en reise badet i lys og poesi». Bandtes første innspilling, uten det norske innslaget, kom ut i 2011 på Le Petit Label under tittelen La Solitude du roi. Fra 2012 og utover ble kvartetten en kvintett, den gang med den norske trompetisten Tore Johansen. Sammen ga de ut liveinnspillingen Cherbourg Peninsula. I 2015/16 slo de franske musikerne seg sammen med saksofonisten Ola Asdahl Rokkones, og siden 2020 har Verøna hatt med trompetisten og komponisten Samuel Belhomme.
Dette er en utgivelse med en slags moderne kammerkjazz med, som de selv sier, ligger i et slags Kenny Wheeler-landskap, særlig på grunn av trompetspillet, noe som kommer, kanskje, best fram i låten «A Portrait of Kenny Wheeler», som er nest siste låt på platen.
Nå har jeg ikke full kjennskap til dette bandets tidligere utgivelser, men det forekommer meg som helt rett å ha involvert Asdal Rokkones i bandet. Og siden trompeter Belhomme, nesten, kan sammenlignes med Tore Johansen, så kan denne utgivelsen, nesten, høres ut som en av de mange, fine utgivelsene på Bodø-selskapet Inner Ear.
Men selv om dette er en utgivelse som kan minne om mye av det Kenny Wheeler gjorde, så er det noe fransk over melodiføringene og ensemblespillet, som vi kjenner igjen fra flere av de ledende ensemblene fra landet. Jeg klarer ikke helt å sette ord på hva det akkurat skyldes, men det høres «fransk» ut. Kanskje er grunnen at jeg føler flere av musikerne må ha hatt klassisk utdannelse, i alle fall pianisten, som bidrar sterkt til dette. Asdal Rokkones har mye Garbarek i soloene sine, og bidrar dermed også til at musikken trekkes et godt stykke nordover fra Frankrike. Og siden albumet er innspilt i Tromsø i november 2023, har muligens omgivelsene, været og mørket hatt en innvirkning på hvordan sluttresultatet er blitt, for det er gjennomgående en melankolsk innspilling de har gjort.
Solistrollene er gitt til de fleste av musikerne, og ale leverer utmerkede soloer, og dette er en gjeng musikere som spiller utmerket, men det er pianisten François Chesnel, trompeteren Samuel Belhomme og, ikke minst Ole Asdal Rokkenes, som utmerker seg mest på denne fine og tilbakelente utgivelsen.
Jan Granlie
Ola Asdahl Rokkones (tenor saxophone), Samuel Belhomme (trumpet), Rémy Garçon (soprano saxophone), François Chesnel (piano), Bernard Cochin (double bass), Ariel Mamane (drums)
