Vigleik Storaas er en norsk pianist som, kanskje, er mest kjent for en rekke albumutgivelser og samarbeid med musikere som Norma Winstone, Karin Krog, Terje Rypdal, Niels-Henning Ørsted Pedersen, Chet Baker, Jack DeJohnette og Warne Marsh, pluss flere egne utgivelser, gjerne i trioformat.
Han kommer opprinnelig fra Bergen og studerte musikk ved U-Phils videregående skole i Bergen før han gikk på jazzprogrammet ved Trondheim Musikkkonservatorium (1982–84), det som i dag er Institutt for musikkteknologi (NTNU). I løpet av 1980-tallet spilte han med band som Kråbøl, Søyr, Bjørn Alterhaug Band og Fair Play, og var bandleder for gruppen Lines (1987–92). Sist han var ute med plate var på trio med bassisten Palle Danielsson og trommeslageren Jack DeJohnette i et opptak fra jazzfest i Trondheim 6. juni 2009, som er utgitt som Live at Trondheim Jazzfestival (HEARTBEAT MUSIC).
I kvintetten Open Ears Quintet ,og på denne, nye utgivelsen, samarbeider han med tenorsaksofonisten Tore Brunborg, trompeteren Tore Johansen, bassisten Mats Eilertsen og trommeslageren Per Oddvar Johansen, og albumet er innspilt i Rainbow Studios i Oslo i mars 2023.
Vi får, i hovedsak, komposisjoner av Storaas, med tre unntak, som er gjort av bandet, med unntak av trompeter Johansen. Og de starter med «Homeless», som er en låt i med-tempo med, etter min mening, klare referanser til Kenny Wheeler (sålig hans ECM-utgivelser). Og herfra og ut, er dette en strålende utgivelse i det litt melankolske landskapet, med noen av Norges ledende jazzmusikere.
Gjennomgående føler jeg at Storaas og musikerne ser seg litt over skuldrene og tilbake til 1990-tallet, hvor vi fikk flere utmerkede utgivelser av dette slaget. Den musikalske innsatsen fra musikerne er utmerket. Johansen spiller utmerket trompet i et slags 1960-talls ideal, og han leverer en rekke strålende soloer. Brunborg har jeg fulgt siden han dukket opp i Voss storband som tenåring, og det er sjelden han ikke imponerer med sitt spill, fra Masqualero til hans egne trioer og sammen med folkesangeren Berit Opheim. Han bidrar alltid med utmerket ensemblespill og soloer som er spennende og deilige å lytte til.
Med et komp bestående av Mats Eilertsen og Per Oddvar Johansen har Storaas alliert seg med de beste. Det stødige spillet til Eilertsen, sammen med Johansens løse og fine «Jon Christensen-aktige» trommespill, skaper en ro og trygghet i musikken som fungerer perfekt sammen med Storaas sine fine komposisjoner. Og han selv spiller, som alltid, fremragende pianospill.
Dette er blitt en utmerket utgivelse, hvor alt henger sammen med alt. Komposisjonene forteller fine og «myke» historier, hvor særlig de to blåserne får god plass og ro til å utvikle de fine soloene. Brunborg er kanskje den som bygger opp soloene best, mens Johansen er mer «rett på» i et spill som kan minne både om Kenny Wheeler og Lee Morgan, samtidig som han er sin egen herre i mesteparten av det han gjør. Storaas selv serverer noen pianosoloer som både holder seg innenfor tradisjonen, samtidig som han legger inn noen strofer innimellom som viser at han «følger med i tiden». Og i de låtene kvartetten har laget sammen, beveger de seg inn i et litt er moderne landskap, som gjør opplevelsen enda bedre.
En helhetlig å fin plate!
Jan Granlie
Tore Brunborg (tenor saxophone), Tore Johansen (trumpet), Vigleik Storaaas (piano), Mats Eilertsen (double bass), Per Oddvar Johansen (drums)
