Jazz fremført på munnspill, har aldri vært blant salt peanuts* sine favoritter. Jo da, Toots Thielemans gjorde mye interessant den gangen vi lyttet til mye mer «streit» jazz enn vi gjør i dag, og det er klart at Stevie Wonder har vært en favoritt, selv om det kanskje ikke var så mye ren jazz i det han har gjort.
Munnspilleren og komponisten Yotam Ben-Or «spiller på et nivå som, etter min mening, matcher Stevie Wonder selv», har noen uttalt i Bass Musician Magazine. Den israelsk-belgiske musikeren ble født og vokste opp i Nataf, en liten landsby i Jerusalem-området. Han begynte å ta pianotimer da han var ni år hos onkelen sin, som ga ham en munnspill i gave og viste ham hvordan man spiller på den. Ben-Or ble fascinert av instrumentet, som raskt ble hans hovedfokus i livet.
Etter å ha fullført videregående skole, flyttet han til Tel Aviv for å delta i samarbeidsprogrammet til Tel Aviv Conservatory og The New School for Jazz i New York. I løpet av studiene spilte han over hele landet med landets beste musikere. Han flyttet til New York City etter å ha mottatt stipend for å studere ved The New School, hvor han ble uteksaminert i mai 2016. I mars 2015 deltok han på Betty Carter Jazz Ahead på The Kennedy Center, hvor pianisten Jason Moran dirigerte og ledet bandet. Siden han flyttet til «The Big Apple» har han spilt med bandet sitt på de mest prestisjefylte klubbscenene og festivalene i byen, som: Jazz at Lincoln Center, Carnegie Hall, Bric JazzFest. Han har også turnert og opptrådt på flere scener og festivaler i Europa, som: Le Duc des Lombards, Festival Da Jazz St. Moritz, Tel-Aviv Piano Festival og flere.
På denne utgivelsen samarbeider han med pianisten Gabriel Chakarji, bassisten Alon Near og trommeslageren Alon Benjamini, pluss at de har med vokalisten Esther Quansah og den svenske bassisten Lars Danielsson, som her trakterer cello på en låt.
Vi får ni instrumentale låter, pluss en, avslutningslåten, med vokal assistanse, og de åpner med «Milonga Gris» av komponisten Carlos Aguirre, hvor Ben-Or beviser at han er en utmerket munnspiller. Her går det unna i hurtig tempo, hvor munnspillet er i førersetet, i en typisk latin-amerikansk komposisjon, hvor det skal gå unna i rasende tempo. Deretter følger «Triangulation», en rolig og fin ballade, før de er over i den folkemusikkpregede «By The Way».
Og slik fortsetter de med munnspillet i front. Og jeg kan ikke fri meg fra og mene at munnspill fungerer best i bluesmusikken. Men her får vi, kanskje, den ledende, europeiske munnspilleren, med et band som følger instruksjonene til kapellmesteren på en helt ok måte, uten å fremheve seg selv altfor mye, bortsett fra en og annen pianosolo. Og jeg synes kanskje det blir litt ensformig, helt til det siste sporet, «Trying» hvor Esther Quansah bidrar med fin vokal, og vi får et litt annet lydbilde. Kanskje hadde det gjort seg godt med flere bidrag fra henne?
Men Ben-Or er en dyktig munnspiller, som helt sikkert imponerer de som virkelig har satt seg inn i kunsten å spille på det lille instrumentet.
Jan Granlie
Yotam Ben-Or (harmonica), Gabriel Chakarji (piano), Alon Near (bass), Alon Benjamini (drums), Esther Quansah (voice), Lars Danielsson (cello)
