Yvonne Rogers er en pianist, komponist og multimediakunstner fra Maine, USA, som nå har valgt å bosette seg i Brooklyn, og blitt en del av den spennende jazz- og improvisasjonsscenen i bydelen. Hun beskrives som en frisk, ny stemme på piano, og er etterspurt både som medmusikant og bandleder i New York. Hun har spilt med musikere som Ralph Alessi, Linda May Han Oh, Ingrid Laubrock, Harish Raghavan, Sara Serpa og flere. I 2024 ble hun innlemmet i Next Jazz Legacy Awardee, et stipend som anerkjenner fremragende kvinnelige musikere innen jazz, grunnlagt av trommeslageren Terri Lyne Carrington og tilrettelagt av New Music USA.
Yvonne var medlem av 2021/2022 Focusyear Band i Basel, Sveits, hvor hun spilte med musikere som Kris Davis, Sullivan Fortner, Tineke Postma, Jorge Rossy, Larry Grenadier, Lionel Loueke, Chris Cheek, Elena Pinderhughes, Miguel Zenón med flere. Men på sin utgivelse the button jar, møter vi henne på solo piano. Her får vi 14 stykker hun har laget selv, og jeg føler at nærheten til produsenten for platen og pianisten Kris Davis er relativt nær, innimellom.
Hun starter meditativt med «Luster», før det «sprelske» tittelsporet, «The Button Jar». Og hele vegen fram til hun avrunder med «Exhale», får vi en utmerket og variert utgivelse som viser Rogers spekter av pianospill. Hun er en utmerket utøver av «sporten», og det låter like fint enten hun beveger seg inn i balladeverdenen eller i de mer hurtige låtene.
Hun har, gjennomgående, et litt melankolsk drag over improvisasjonene, som noen ganger kan minne om hva Keith Jarrett gjorde med sin europeiske kvartett (Jan Garbarek, Palle Danielsson og Jon Christiensen, noe som kommer spesielt godt fram i «Little Dance». Men hun har en spennvidde som gir, i alle fall meg, gode stunder ved stereoanlegget.
Jeg forstår godt at Kris Davis gjerne utgir en soloplate med Rogers, for de har mye til felles, selv om spillet til Rogers gjennomgående er «streitere» enn mye av det vi hører fra Davis, uten at det dermed skal oppfattes som kjedeligere. For hun er en utmerket pianist, som treffer denne skribenten rett i hjertet.
Siden albumet består av hele 14 låter eller improvisasjoner, blir de fleste låtene som relativt korte «smakebiter» på av hva hun foretrekker å servere. Derfor blir dette også et fint visittkort over hva hun foretrekker å fremføre. Og alle de 14 låtene viser en utmerket pianist med mange ideer som hun presenterer i rikt mon på denne deilige utgivelsen.
Jan Granlie
Yvonne Rogers (piano)
