Norwegian double bass player-composer Per Zanussi has led and played in many ensembles in the last twenty-five years, including the free improvising Per Zanussi Ensemble (Zanussi’s PhD project, conducted at the University of Stavanger, was about «Natural Patterns – Music Making With an Ensemble of Improvisers»), the Zanussi 5 (which released four albums and a fifth as an expanded version of the Trondheim Jazz Orchestra), the unrecorded Zanussi 13 and Zanussi 4, and the Zanussi 3 with sax player Kristoffer Berre Alberts and drummer Per Oddvar Johansen (who has been a creative force and Zanussi’s close collaborator since the beginning of Zanussi 5). The debut and only album so far of Zanussi 3, A Keen Beast, was recorded live at Victoria, Nasjonal Jazzscene in March 2019, but it sounds fresh and urgent.
Zanussi composed eight short pieces that together last about thirty-three minutes. The melodic compositions for the modern jazz Zanussi 3 were inspired by Zanussi’s earlier projects and his works with non-Western traditions, such as Korean traditional folk music. Zanussi anchors the trio’s dynamics with his commanding double bass playing, enjoying an almost telepathic groove and propulsive interplay with Johansen, and allowing Alberts to soar higher and higher with his passionate solos.
The strong, clever, and playful affinity of Zanussi, Alberts, and Johansen is evident throughout this impressive live beast. The music flows naturally, and even more so in the quiet and touching ballads such as «Fur Against Sky», «Five», and «Driftwake».
Eyal Hareuveni
……….
Bassisten Per Zanussi har vært en aktiv og viktig del av den norske jazzscenen i over 25 år, kjent for å være en av de beste bassistene og bandlederne i landet – spesielt gjennom sitt arbeid med egne band som Zanussi 5, Zanussi 13, MZN3, Per Zanussi Ensemble, Mayas/Buck/Stackenäs/Zanussi, Trespass Trio, Wunderkammer, Eyolf Dale Trio og Wibutee, for å nevne noen prosjekter. Zanussi 3 er et nytt steg med samme fundament som Zanussi 5, og er en ny trio med bånd til Zanussi 5. Og som navnet tilsier så er dette en trio – som består av Zanussi på bass, Per Oddvar Johansen på trommer og Kristoffer Alberts på saksofoner. Johansen blir ofte omtalt som «den nye Jon Christensen) og har vært en kreativ kraft og partner siden starten av Zanussi 5, og i Zanussi 3 utvikler de sitt kombinerte uttrykk videre og i nye retninger.
Ifølge presseteksten henter komposisjonene inspirasjon fra Zanussis tidligere prosjekter, og også fra hans arbeider med ikke-vestlige tradisjoner, for eksempel koreansk tradisjonell folkemusikk. Platen er innspilt på Victoria, Nasjonal Jazzscene i Oslo den 14. og 15. mars 2019, så det er ikke et helt nytt prosjekt, men som med god, italiensk vin, står musikken seg mer enn godt nok etter noen års lagring.
Alle komposisjonene er gjort av Zanussi, og de starter med «Murmaration», hvor jeg føler vi går rett inn ii Albert Aylers musikalske verden med Alberts i front i en fin improvisert sekvens over bass og trommer. Her viser Alberts at han fungerer perfekt inn i denne musikken, som i de fleste andre prosjektene han medvirker i. Dette er en kort låt, som går over i tilleksporet «A Keen Beast», som føles mer i John Coltrane-landskapet fra start. Her kommer bass og trommer mer fram i lydbildet, og vi får en (nesten) duvende og deilig sak med klare røtter noen år tilbake i tid., men hele vegen med en relativt «skarp» saksofontone i front. Det jeg synes skiller Alberts fra en del andre saksofonister er, at han forteller spennende historier i spillet, og her utvikler det seg fra det duvende til aggressivt spill som sparker i mange retninger. Og kombinasjonen Coltrane og Ayler lyser relativt klart.
Så følger «Fur Against Sky», som (nesten) blir en «smektende» ballade i forhold til de foregående. Her lyser også Alberts i front, med en drøm av et komp med utmerket bass- og trommespill, som hele tiden er lyttende til hvor den gode saksofonisten velger å bevege seg, før vi får «Alto a Basso» som jeg føler tar oss til noe, musikalske landskap med et orginalt tema over stødig bassriff og «løse» trommer, før de lar Alberts komme med en nydelig solo hvor Zanussi legger en fin 4/4-bassgang over Johansens fine trommespill. Saksofonen «leker» iet krativt landskap på toppen av de to, og jeg tenker at det må være en drøm å boltre seg sammen med et så vidunderlig komp.
Låten utvikler seg og blir heftigere og heftigere med mer og mer pågående komp, som utfordrer Alberts. Men han «står han av» og svarer med et heftig og deilig fritt spill, før de tar det pent ned til en bass-solo som avrunder denne herlige låten.
«Warp and Welf» åpner B-siden av platen, og starter nesten på ballade-vis, og er en vakker sak, før vi får «Five», hvor de også befinner seg i det coole landskapet. Alberts skinner i front over et litt tyngre bass-spill og, som alltid, lekende lett og fint trommespill. Denne høres nesten ut som en standardlåt eller noe Jan Garbarek kunne ha gjort, men i fin bearbeiding. Zanussi leverer en fin bass-solo hvor kommunikasjonen mellom han og Johansen er perfekt. Kanskje platens vakreste spor.
Deretter følger «Space Phase», som også er relativt «nedpå», men, som de andre låtene, aldri kjedelig. Den befinner seg et sted mellom ballade og mid-tempo med noen friske fraseringer innimellom, i et Coltrane/Ayler-landskap som har både yndighet og trøkk i seg, før de avslutter dette settet med «Driftwake», en kort avslutning i balladelandskapet, som er det perfekte ekstranummer før man sender publikum ut i natten. Nok en ytterst vakker ballade, hvor de tre kommuniserer perfekt.
Denne versjonen av Zanussi sine tallkombinasjoner er blitt, etter min mening, noe av det vakreste og fineste han har laget på egen hånd til nå. Og selv om innspillingen ble gjort så langt tilbake som i 2019, så håper jeg ikke bandet er lagt «dødt». For dette er triomusikk jeg gjerne vil høre i levende live.
Jan Granlie
Per Zanussi (double bass), Kristoffer Alberts (saxophones), Per Oddvar Johansen (drums)
