Så er vi solid tilbake til Klub Primi og Koncertkirken i København, med tre av de mest brukte musikerne på de to scenene, den svenske, men Københavnboende saksofonisten Sture Ericson, den svenske gitaristen Niklas Fite og den danske elektronikeren og «alt mulig slags perkusjon»-musikeren Martin Klapper. Utgivelsen er gjort på Rytmisk Konservatorium, RMC, i København den 30. mars 2019, og vi får et sett bestående av fire låter i et relativt fritt og freidig, musikalsk landskap, slik mange av oss har hørt de tre, i forskjellige settinger, de senere årene.
Det var ikke så enkelt å finne ut hva om var side A og side B på Lpen. Man måtte faktisk se på hvor stor del av platen de enkelte sporene tok, men jeg tror jeg har funnet ut av det, og da starter med med «…if the finer aspacts are not restricted…» med Ericsons «hunking» på saksofonen, før Fites nesten John Russell-aktige spill kommer inn og Klappers store arsenal av forskjellige «elektroniske dippe-dutter». Jeg var litt skeptisk til at dette ikke ville fungere så godt på plate, men var helst forbeholdt oss «påførste rad» på Klb Primi. Men på grunn av den gode lyden, skrudd av Simon Wetterstrøm Mariegaard, får du nærmes de tre rett i «fanget» i skrivestua.
Dette er tre musikere som er godt forankret i den frie improvisasjonsmusikken. Ericson er en veteran, og kommer med innspill akkurat der det trengs, uten å presse seg fram i front hele tiden. Fite er en ytterst spennende gitarist som heller mot den frie, britiske musikken, representert i hovedsak av Derek Bailey og John Russell, mens Klapper klarer å skape interessant musikk av å spille på en masse «kjøkkenutstyr», barneleker og andre ting vi aldri forbinder med musikkinstrumenter. Hele veien klarer de tre å lage spennende lydbilder og musikk som er med på å skape historier i hodene på lytteren. De kommuniserer perfekt, og gjennomgående opptrer de nesten som et trehodet troll som insisterer på at vi skal lytte på hva de har å fortelle. Og det de forteller her, er mye mer spennende enn de fleste andre historier man får servert fra mange andre hold.
På denne platen får vi fire strålende bevis på at de tre makter å lage spennende musikk i «øyeblikket», og som blir spennende å lytte til på en gos, gammel LP, lenge etterpå.
Platen er trykt i kun 100 eksemplarer, så her er det bare å kontakte en av musikerne, for å skaffe seg et eksemplar, som kan bli toneangivende for jazzmusikken i fremtiden. Og en plate som passer perfekt til feiringen av 1. mai!
Jan Granlie
Sture Ericson (saxophones), Niklas Fite (guitar, banjo), Martin Klapper (amplified objects, toys)
