En vakker sjel har forlatt oss.
Trommeslageren og den livsglade og lekende gutten Axel Skalstad gikk brått bort etter en ulykke. Skalstad døde mandag 9. juni 2025, ennå ikke 33 år gammel.
– Hei, kammerat, med Kongsberg’sk trykk og to -mm-er, slik møtte Axel meg så godt som hver gang vi møttes. Med et bredt, åpent smil, og med leik i stemmen. Det var som oftest i et møte på en konsert, og uansett om Skalstad spilte eller ikke, var det et møte fundert på en dyp glede over engasjerende musikk.
Første gangen jeg ble kjent med Axel, var på jammen på Odd Fellow en Kongsbergfestival, for noe som må ha vært rundt 15-16 år siden. Vi møttes i frustrasjon over at jammen tok slutt alt for fort. Et polyrytmisk klappe/tale-kor utviklet seg organisk fra denne frustrasjonen, for å forlenge gleden over det som like før utspant seg fra scenen. Gleden var den felles plattformen, aldersforskjellen ble borte, han var vel 16-17, jeg var drøyt 50.
Vi ble oppmerksom på dette trommetalentet fra Kongsberg-regionen tidlig, for mellom 15 og 20 år siden. Han var tidlig med i festivalen som frivillig, og spilte fletta av atskillig mer meriterte trommeslagere. Etter Sund Folkehøgskole og jazzstudier i Trondheim, og etter hvert Oslo, ble det musikk for alle penga. Axel Skalstad ble vel særlig kjent for en stormfull spillestil med røtter i heftig progrock og jazzrock tilbake fra den tiden da verden var ung og ny. Men denne råtassen kunne også være nedpå, nesten romantisk. Og i alt bulderet: Det var lett å la seg overvelde av kraften og intensiteten, men om du lyttet deg inn i det, var det bittesmå nyanser, detaljer, som skilte ham ut.
Første utgitte plata var som ung tenåring, var han 16? En EP i CD-format om jeg husker riktig. Siden har det blitt mange utgivelser. Mange av dem strålende, som vil bli stående som milepæler i den energiske kraftjazzen der han trivdes så godt.
Men Axel ville alltid videre. Han var alltid opprømt om sine framtidsplaner, og fortalte med engasjement om hva han ønsket å prøve ut. Selv når vi forstod at oppoverbakkene og motvinden i livet sto på som verst, beholdt han entusiasmen. Du ble glad av å treffe Axel Skalstad, du lot deg villig rive med, inn i hans univers. Men han var også interessert i deg, han var overhodet ikke selvsentrert. Han var bare så full av liv. Og nysgjerrighet, på hva som var mulig, hva det gikk an å gjøre med et trommesett. Og som en sann kunstner, alltid på vei framover. Videre ut.
Kompisen og gitaristen Tom Hasslan og Axel Skalstad møttes tidlig, og kunne i perioder oppleves som å være som erteris. Der den ene var i lokalet, var den andre aldri langt unna. De dannet etter hvert en duo som spilte energisk musikk. Det startet som en duo, men i Smeltehytta på festivalen i 2012 fikk de med seg saksofonisten Jørgen Mathisen. Du kan få et inntrykk av hvordan det lød, fra dette Youtube-klippet fra konserten 5. juli 2012.
Så, for litt over tolv år siden, 10. mai 2013, hadde duoen avtalt tid i Christian Sprengfelts studio i kunstnerlokalene i Toftes gate i Oslo. I den gamle maritime skolen som på 1980-tallet var Musikkens Hus og huset sentrale deler av jazz-Norge. Det er derfor en lang jazzhistorie knyttet til det som ble trioen Krokofants første album. For da de var i studio gjentok historien seg. Axel beskrev det i et innlegg på sosiale medier, ti år seinere slik, «… for 10 år siden (!!!) kom det to tullinger fra Kongsberg innom en legende som da hadde studio på Mir Lufthavna, … og spellte inn dårlig musikk i 2 dager – Men så kom det en knekt fra Ulvøya innom (Jørgen Mathisen) én dag, og da låt det helt OK. Vi ble Krokofant , og det er av en eller annen grunn fortsatt gøy med musikk🙂».
Du var aldri i tvil om at det var gøy med musikk, når Axel Skalstad sto på scenen, eller var i publikum. Men best var det når han var på scenen. Etter hvert har det blitt seks album med de tre brødrene til elledillene, to av dem der Krokofant er utvidet til en kvintett. Det siste albumet ble utgitt ved årsskiftet.
Et nytt prosjekt av duoen Skalstad-Hasslan så dagens på Kongsberg-festivalen i 2016, under headingen Nye stemmer: Tom Hasslan. En kraftplugg av de sjeldne, med Trond Frønes på bass og Erlend Slettevoll på tangenter. Fire år seinere ble dette engangsprosjektet tatt opp igjen, nå som kvartetten Soft Ffog med Vegard Lien Bjerkan på tangenter. Andrealbumet kom med heftig letthet for kun en måneds tid siden. Av de andre mange fine prosjektene Skalstad var med i, av egne prosjekter og med andre, vil jeg også løfte fram Eberson Trio, med Jon og Marte Eberson, sammen med Skalstad. En strålende trio, med flott musikk.
Han var Kongsberg-gutt, fullt og helt. Så da Kongsberg by skulle markere sitt 400-årsjubileum i 2024, fikk Skalstad og med-Kongsbergenser Håvard Aufles bestilling på et prosjekt de rett og slett kalte 1624. Jeg hadde gledet meg til å oppleve mange flotte konserter sammen med Axel Skalstad. Slik blir det ikke. Men minnene om våre møter, vil alltid være der.
Våre varmeste kondolanser går til familien og gjenværende nære venner.
En glad musiker, en strålende person og en god kammerat er borte. Men vi skal alltid minnes Axels livsmotto: Det er gøy med musikk!
Hvil nå, kammerat, hvil i fred.
Tekst: Johan Hauknes
Foto: Francesco Saggio
