VANGSKYRKJA, VOSS, 8. DESEMBER 2025: Så var det på tide å få litt julestemning i kroppen igjen. Og det er sannelig på tide. For mens det regner «kattunger» og vintersnøen lar vente på seg, var salt peanuts* på sitt årlige førjulsrituale i Vangskyrkja for å høre vokalisten Berit Opheim, fiolinisten Nils Økland, bassisten Mats Eilertsen, akkordionisten Irene Tillung og saksofonisten Tore Brunborg, servere folkemusikk fra regionen rundt Voss med tekster fra de store salmedikterne i ny melodisk drakt.
Forrige gang de fremførte dette programmet var for temmelig nøyaktig ett år siden (18. desember 2024), og da hadde Opheim pådratt seg lungebetennelse og det som verre var, mens i år var det saksofonist Brunborg som hadde tilbragt dagen under dynen. Det var ingen som la merke til at Opheim var syk sist gang, og det var ingen som kunne merke at Brunborg var en smule redusert denne gangen.
Prosjektet Opheim og hennes medmusikanter gjør i den «søte adventstiden» har fått tittelen Helgasong. Ordet er hentet fra Elias Blix sin salme «No koma Guds engler med helsing i sky», som var den første nynorske salmen det var lov å synge i en norsk kirke. Man måtte søke departementet om lov, men så lenge Blix var statsråd, så var det en enkel sak.
Og det var denne salmen de startet med denne kvelden. Med Opheim i godt lune og med en godt fylt kirke, ble dette starten på en nydelig, og helt akustisk, konsert i det fine kirkerommet. Og derfra og ut, fikk vi kjente og mindre kjente salmer, i melodiske versjoner Opheim har funnet gjennom sitt grundige forskningsarbeid på folkemusikken fra Voss og Hordaland. Vi fikk folketoner fra Hardanger, Eksingedalen, Bulken, Øygarden og, selvsagt fra Voss. Og innimellom fikk vi solostykker av Økland og en deilig og relativt fri sekvens på duo med han og Eilertsen, og alt hang utmerket sammen til en utrolig deilig stund i kirka.
Dette var en konsert i løpet av bandets førjulsturné, og det var tydelig at de hadde fått tid til å samspilles før de kom til Opheim og Tillungs hjemsted. For her gled alt, i løpet av den drøye timen konserten varte, perfekt. Og det er utmerkede musikere Opheim har aliert seg med i bandet. Fiolinisten Nils Økland, som også trakterer viola da gamba på fremragende måte, er en kreativ mester i «strengeleiken». Har gjør ikke bare de gamle samlene «rett fram», men broderer ut melodiene med mye improvisasjon som skaper en nærhet mellom salmene og den friere, improviserte musikken, han er en mester i. Akkoridonisten Irene Tillung er en musiker som brukes mye i en rekke sammenhenger landet over. Og hennes «drag i bæljen» er fremragende. Hun er en utmerket lytter, som kommenterer, legger til og avleverer noen utmerkede soloer som er med på å løfte det hele. Og ytterst ppå høyre flanke, saksofonisten Tore Brunborg, som er som skapt for akkurat denne musikken. Hans tenorsaksofonspill er i verdensklasse, og med (nesten) begge beina godt plantet i jazzen, leverer han soloer på et svært høyt nivå. Og når han plukker fram sopransaksofonen så får vi et «garbarek-aktig» lydbilde som er ytterst lyrisk og vakkert.
Og sammen med Opheims stemme, som er som skapt for den vestlandske folkemusikken, ruvende over de andre, og med fine fortellinger og forklaringer mellom låtene, ble dette en (nesten) himmelsk opplevelse. Og hva er bedre enn en slik time i en periode på året hvor alt dreier seg om stress og mas, julegaver og menyforberedelser? Denne konserten er blitt en tradisjon i førjulstiden, som alle burde unne seg. Og hvis man ikke har tid til å sette av en time i Vangskyrkja i desember, finnes musikken på plate med samme musikere. Løp og kjøp, eller merk deg dette prosjektet, om det befinner seg i din nærhet neste advent.
Tekst og foto: Jan Granlie
Berit Opheim
Irene Tillung
Nils Økland
Mats Eilertsen
Tore Brunborg
