MAIJAZZ, STAVANGER, DAG 4, 8. MAI 2026: Så var festivalhelga i gang for alvor i Stavanger. Fra to konserter tirsdag, tre på onsdag og torsdag, til fem i går, i tillegg til jam styrt av saksofonisten Heidi Kvelvane, fredag. Siden kollega Lars Mossefinn har andre og viktigere oppgaver resten av weekenden (fraværet er godkjent av redaktøren), blir, nødvendigvis, dekningen av festivalen her hos oss, litt mindre. Men jeg var «der jeg skulle være» også denne dagen og kvelden, som startet med hyllest til Miles Davis, og «landet» med det lokalt baserte Pocket Corner Sextett. Og disse to prosjektene var egentlig den perfekte kombinasjonen denne kvelden, selv om Silje Nergaard holdt konsert i Stavanger konserthus med Stavanger symfoniorkester, Bendik Hofseth spilte i Stavangeren og den polske el-bassisten Kinga Głyk holdt hoff i Fiskepiren. Jeg valgte å gå lokalt denne kvelden, så får lokalpressen og de andre tilreisende i pressekorpset ta ansvar for de konsertene jeg valgte bort.
Miles Smiles
Den 26. mai i år er det hundre år siden Miles Davis ble født. I den anledning ønsket Maijazz og markere jubileet med et konsertkonsept som har til hensikt å involvere byens musikkstuderende ungdom. Fortrinnsvis studenter fra Fakultet for Utøvende Kunstfag ved Universitetet i Stavanger og Unge Talenter i Bjergsted (UTB)
Miles Davis, er sammen med John Coltrane (som også fyller 100 år i år – den 23. september), er to av musikkhistoriens største solister og innovatører. Kanskje de mest toneangivende skikkelsene i amerikansk jazzmusikk i det forrige århundre, helt fra slutten av førtitallet og frem til Coltrane forlot vår klode den 17. juli 1967 og Miles sin død den 28. september 1991.
I tillegg til å være en toneangivende trompetist og improvisator, gikk Miles stadig nye musikalske veier. Mange av hans plateutgivelser er blitt ikoniske tidsbilder på stilistiske endringer i den amerikanske kunstmusikken. Utgivelser som Birth of Cool, Milestones, Kind of Blue, Miles Smiles, In a Silent Way, Bitches Brew, We Want Miles, Aura (prosjektet han gjorde ledet av den danske trompeteren Palle Mikkelborg) og Tutu (med bassisten Marcus Miller som en viktig samarbeidspartner), er noen eksempler på dette. Han var i Norge flere ganger på slutten av livet, blant annet i Molde i 1984 (den fantastiske «Midnattsmessen») og i 1985. Han besøkte også Nattjazz i Bergen og Sardines i Oslo, før han forlot oss i slutten av september (faktisk på undertegnedes bursdag), den 28. september 1991.
Det betyr at de fleste av de involverte på denne konserten i Folken, ikke engang var «påtenkt» da Miles forlot oss.
Slike konserter har gjerne en tendens til å bli en slags «elevkveld på folkehøgskolen», uten at det ligger noe negativt i det. Men kravene for hvordan man skal vurdere slike konserter blir annerledes enn om det var fullt ut «profesjonelle» musikere som sto på scenen.
Å begi seg inn i Miles Davis sitt musikalske univers er ingen enkel sak. Men jeg må si at det vi fikk høre fra studentene i Stavanger denne kvelden var sjarmerende og fint. Mange gode solister, og ei røys med gode vokalister. Og spesielt blir det når du ikke helt vet hva som skjer når du i ene øyeblikket får servert en øl i baren på Spor 5, og i neste øyeblikk oppdager at barpersonalet var en av de utmerkede saksofonistene som spilte, mens en av vokalistene som styrte i «Milestones», en time senere ville ha deg til å vurdere hvilken druetype som var brukt i to forskjellige hvitviner i baren.
Konserten var delt i to avdelinger. Den første med småband-sammensetninger, som aldri besto av mindre enn to til tre vokalister, tre gitarister, ei røys med keyboradister, gitarister og komp. I andre avdeling fikk vi Bjergsted Jazzensemble, som fremførte fine arrangementer av komposisjoner som Miles sto bokført som ansvarlig for.
Den første avdelingen tok for seg Miles sin historie i kronologisk rekke følge, og ettersom de nærmet seg «nåtiden» ble musikken mer og mer interessant. Mange fine solister, både vokalt og instrumentalt, noe som gjorde dette til noe mye mer enn en «elevaften på en folkehøgskole».
Storband-avdelingen var fremragende. Her hadde man, tydeligvis, jobbet mye med Miles sitt samarbeid med Gil Evans, og resultatet inneholdt utmerket ensemblespill og en rekke strålende solistprestasjoner. Det skal bli spennende å følge denne gjengen videre inn i jazzlivet.
I lomma på Didrik Ingvaldsen
Pocket Corner er et ensemble som har eksistert i Stavanger siden 1986. Hele tiden med trompeteren Didrik Ingvaldsen som leder og idéskaper. Nå runder de 40 år som et slags rocka frijazz-band. I den anledning hadde de invitert med seg utmerkede gjester til konserten på Maijazz. Fra Bergen kom saksofonisten Kjetil Møster, som har preget den norske og europeiske musikkscenen i 20 år – særlig innen jazz og eksperimentell musikk opp mot samtidsmusikkfeltet. Fra Bergen kom også bassisten Ola Høyer, som vi kjenner fra band og prosjekter som Cortex, Moon Relay, Telehiv og Honest John. Pianisten Øyvind Dale kommer også opprinnelig fra Bergen, men holder hus i Oslo, og har spilt med Ingvaldsen i en rekke ulike konstellasjoner. I tillegg spiller han jevnlig med Significant Time, som vi hørte her for to dager siden, Dag Magnus Narvesen og det ytterst, kreative Kitchen Orchestra (hvor er de egentlig på programmet i år?).
Basisen i bandet er intakt med Glenn Brun Henriksen på altsaksofon og trommeslageren Ståle Birkeland. Begge disse er ringrever med 20 års fartstid i bandet og er ellers til stede i en rekke bandkonstellasjoner (som blant annet Kitchen Orchestra) i den «friere» delen av jazzen i Stavanger, hvor mye har sitt utspring i saksofonisten Frode Gjerstad, trekkspilleren Eivind One Pedersen og etterkommere som Paal Nilssen-Love, Per Zanussi med mange flere.
Det er bare å si det med en gang: Dette ble høydepunktet for meg på årets Maijazz! Når en hardt arbeidende musiker og bandleder som Didrik Ingvaldsen lykkes så til de grader med et prosjekt han har hatt som «hjertebarn» i 40 år, og som aldri har fått den oppmerksomheten det har fortjent, så var det deilig å oppdage at han traff «innertieren» med god margin i går. Med å utvide bandet med de tre gjestene, fikk prosjektet et løft mange har savnet tidligere, og alt satt «som ei kule» fra første til siste tone.
Dett var musikk med hjerte og hjerne i den «nye» jazzen som kom med frijazzen på 1970-tallet, hvor relativt enkle temaer fikk et nesten himmelsk driv, og som var akkurat det jeg savnet fra de mange av de 40 platene de har laget siden starten.
På venstre flanke fikk vi et pianospill jeg aldri tidligere har hørt fra Øyvind Dale. Han nærmest kastet seg over tangentene og «sparket og slo» som den reneste Don Pullen i de heftige låtene, mens han nesten kunne forveksles med en ung Paul Bley der hvor de tok det ned, som i en nydelig sekvens hvor han spilte duo med Ingvaldsen. Bassisten Ola Høyer «hamret» over bass-strengene, og var helt framme på skotuppene, slik vi husker ham fra flere konserter med Cortex, og ytterst til høyre, vossingen Birkeland med et lekent og drivende trommespill som sparket og slo i alle retninger, som om det var hans siste energi skulle ut.
Og foran, til venstre, samarbeidspartneren gjennom alle disse årene, Glenn Brun Henriksen, som vet akkurat hvor Ingvaldsen vil med musikken, og som leverte noen soloer som «svei i veggene». I midten, Kjetil Møster med sitt, sedvanlige, og energiske tenorsaksofonspill, slik vi kjenner det fra en rekke av de prosjektene han er involvert i, hvor energi står i førersetet. Ved siden av han, til høyre, kapellmesteren, med trompet og piccolo-trompet, med et energisk spill man nesten «aldri» hører her på berget. Han skriver utmerkede temaer, og løfter komposisjonene opp i universet hvor man kunne høre både en energisk Bobby Bradford, de hardtspillende legendene Freddy Hubbard og Lee Morgan og det lyriske og kreative spillet til Don Cherry. Og alle disse legendene, utmerket samlet i Ingvaldssens særegne og utmerkede spill.
Nå er det bare å håpe at denne kombinasjonen av Pocket Corner kan gå sin vel fortjente seiersgang over landet og verden. For denne energiutladningen (det har blitt et par i løpet av disse dagene) er noe av det jazzen og verden trenger akkurat nå!
Tekst og foto: Jan Granlie
(Hotell og akkreditering for salt peanuts* sin utsendte er betalt av maijazz)
En av flere comboer i hyllesten til Miles Davis
Bjergsted Jazzensemble hyller Miles Davis
Pocket Corner Sextet
Ståle Birkeland i Pocket Corner Sextet
Ola Høyer i Pocket Corner Sextet
Øyvind Dale i Pocket Corner Sextet
Glenn Brun Henriksen i Pocket Corner Sextet
Kjetil Møster i Pocket Corner Sextet
Didrik Ingvaldsen leder Pocket Corner Sextet
