RIKSSCENEN, OSLO, LØRDAG 1. NOVEMBER 2025: Konsert på hovedscenen; rigget med småbord; fullsatt sal med entusiastisk publikum, som ville ha mer etter en halvannen times konsert. Nordan er Lena Willemark og Ale Möllers duoprosjekt – nå ute på turné i anledning utgivelse av sitt fjerde album: Nordankväden. Vi kommer tilbake med en omtale av albumet senere – og sier derfor ikke mye om de enkelte låtene i denne sammenhengen. Duoen har alltid med seg flere andre musikere; denne gangen Anna Möller, Dan Berglund, Tina Quartey, og Johan Gradén, alle plukket fra øverste hylle i svensk folkemusikk, jazz, og tilstøtende genre.
Ale Möller har vært en av de aller viktigste musikerne i utviklingen av samtidens folkemusikk i Sverige, fra 1980-tallet i Filarfolket, og etterhvert med gruppene Frifot og Nordan som sentrale prosjekt. Ale spiller mange ulike instrumenter («mine akustiske synthesizere» som han omtaler dem), med mandola som mulig hovedinstrument, men også trompet, bukkehorn, dulcimer, skalmeier, fløyter – som alle brukes til stor klanglig variasjon i alle Ales prosjekter.
Lena forbindes gjerne med Älvdalen, der hun vokste opp, og har et stort repertoar med tradisjonell musikk derfra. Som Ale har hun vært med å prege og definere samtidens folkemusikkgenre i Norden, både i prosjektene sammen med Ale og i mangfoldige egne prosjekter. Stilmessig er Lena noe helt for seg selv, med tradisjonell musikk fra Älvdalen som utgangspunkt, og med en rytmisk fleksibel frasering som like gjerne kan ha vært hentet fra jazz. Og hun beveger seg uanstrengt fra nesten hviskende bånsull-uttrykk til stratosfæriske lokker. Alltid med en uttrykksmessig tilstedeværelse – både tekstlig og musikalsk. I tillegg spiller hun fele med kraft og personlig uttrykk.
Konserten startet med en enkel duo med Lenas vokal og Ale på en hybrid lutt/mandola, før hele bandet entret scenen. Konserten fulgte i hovedsak låtene i rekkefølge fra albumet – bortsett fra at gangaren «Skårsvikjen» på albumet ble byttet ut med «Skuldalsbrura» – begge slåtter Ale har fra samarbeidet med Gunnar Stubseid på 1990-tallet). Det aller meste av låtene er eller bygger på middelalderballader, med tildels dyster tematikk rundt liv, død, svik, makt – kort sagt, temaer som er like aktuelle i dag, om enn vanligvis presentert i en annen tekstlig form.
Det aller meste arrangert av Ale (de fleste låtene) og av Lena. ‘Arrangert’ er kanskje et understatement – selv om melodilinjer er hentet fra tradisjonelt materiale, fremstår de i mange ulike drakter: fra enkle soli og duoer, til innpakninger i et større kompositorisk landskap av groover, samklanger, og nykomponerte med- og motstemmer. Ofte med Ales stadig skiftende instrumentarium som relativt fri fargelegging over og mellom Lenas uttrykksfulle vokal og bandets underlag. Det hele skiftende fra forsiktige langsomme lydlandskap til hesblesende groover. Det er flere fine kontraster, til de store ensemblenummerne; som med Lena og Annas feleduo i Lenas «Spelmansleken» (med skarpe og skakke fraseringer som peker tilbake til «Grymtaren» på Frifot-albumet fra 1991), eller det rene vokalnummeret «Laude» med kraftfull korsang der hele bandet bidro.
Lena og Ale var klare frontfigurer, med tydelige medspillere i resten av bandet. Tina Quartey viste at man kan lage (minst) like intense, hardtsvingede groover med to shakere eller en kalebas, som det trommiser med stort oppsatt trommesett kan levere. Stort sett med bare hender på trommer og cymbaler; bare ved et par sjeldne anledninger tok hun frem et par myke klubber. Anna Möller bidro med ekstra vokal og – ikke minst – intenst felespill både alene og i duo med Lena, og med sin far Ale. Dan Berglund, som vi blant annet kjenner fra e.s.t. – Esbjörn Svensson Trio – Tonbruket og Rymden, leverte både solid grunnmur og drivende ostinater og basslinjer og en lekker, og derfor altfor kort solo; Johan Gradén la klanger på harmonium og elektriske keyboards og fikk også plass til en kort og lekker solo.
Dagens Nordan er umiskjennelig Lena Willemark og Ale Möller: Et klanglig variert uttrykk, melodisk variasjon og rytmisk spennvidde fra frie former til hardtsvingende polskor. Konserten viste Lena og Ale i toppform, godt hjulpet av et veltrimmet band. At publikum etter halvannen time insisterer på ekstranummer sier sitt om en sjelden konsertopplevelse.
Tekst: Tellef Kvifte
Foto: Knut Utler
Lena Willemark og Ale Möller.
Anna Möller.
