Realm of Opportunities is the sophomore album of the Norwegian quartet A Tonic For The Troops (ARFTT) led by bassist-composer Ellen Brekken (of Hedvig Mollestad Trio fame), tenor sax player Magnus Bakken, pianist Espen Berg and drummer Magnus Sefaniassen Eide. The album was recorded after extensive touring, refining the quartet’s tight and high-octane, post-bop rhythmic dynamics.
Realm of Opportunities offers Brekken’s evolution as a composer and bandleader, with a more lyrical and emotional approach and a firm grasp of melody and development, demonstrated in cinematic and suite-like tunes. On this album, ATFTT becomes a melting pot of musical ideas.
The album offers five pieces (and a sixth one on the digital version). The opening, title piece highlights the upbeat, rhythmic energy of ATFTT and its strong personal voices. The 12-minute, lyrical and dramatic «Song for the Resilient» is dedicated to the women in Iraq and Afghanistan who fiercely fight against oppressive regimes, but it has a hopeful tone as Brekken is certain that a «new dawn will come for them». Berg shines in this piece with a brilliant solo.
The laid-back «Jon» is an homage to the late Norwegian iconic and master drummer Jon Christensen. Here Bakken’s attack brings to mind the seminal influence of Jan Garbarek (who played with Christensen in his own groups and in Keith Jarrett’s Scandinavian quartet) on his sound and language, and ATFTT’s joyful and playful dynamics sound as corresponding with the seminal Jarrett’s Scandinavian quartet. «Arctic Waltz» references the ECM’s Nordic school of calm and melancholic jazz, while the last piece «A Cup of Ambition» relates to Dolly Parton’s classic song «9 to 5» (from the 1980 comedy film of the same name) and closes Realm of Opportunities with an upbeat, optimist and feminist statement, demonstrating the great energy and fun ATFTT can produce at any given moment. The Bonus piece «12-8» adds a more sensual groove to the vibe that extends the spirit of «Jon».
Eyal Hareuveni
……….
A Tonic for the Troops er et av bassisten Ellen Brekkens viktigste, musikalske prosjekter. Hun holder vanligvis fortet som bassist i band som Hedvig Mollestad trio og Falkevik, men i Tonic for the troops er det hun selv som er sjølvaste generalen. Musikken sies å være inspirert av andre bassister og låtskrivere som Marc Johnson, Ray Brown, Charlie Mingus og Scott LaFaro, hvor stikkordene er unisone riff, raske løp, rolige landskap og leken rytmikk i en moderne mainstream-tradisjon.
Brekken har samlet et solid «hold» av svært aktive og dyktige utøvere, med bakgrunn fra både den amerikanske tradisjonen og den mer moderne europeiske jazzen.
Nå er de ute med sin andre «langspiller» etter Ambush som kom i 2022, hvor de fortsetter suksessen fra debutalbumet på en fremragende måte. Ved siden av Brrekken på bass, får vi høre tenorsaksofonisten Magnus Bakken, pianisten Espen Berg og trommeslageren Magnus Sefaniassen Eide. Alle de fem komposisjonene er gjort av Brekken, og i løpet av de knapt 38 minutterne (som er altfor kort etter min mening for en «langspiller»), får vi hardtsvingende jazz, slik vi etter hvert har blitt vant til å høre det fra en rekke, norske band de senere årene.
Men det er ikke noe galt i det. For her møter vi fire musikere som er teknisk «på plass» med heftige fraspark som fascinerer. Vi er etter hvert blitt vant til å høre pianist Espen Berg i mer lyriske vendinger, men her sparker han solid fra, og avleverer strålende spill både i ensemblespillet og i soliene. Magnus Bakken har blitt en slags kameleon på den norske jazzscenen etter at han dro over havet til Berklee for noen år siden, og har, helt siden første gang jeg hørte han på Dølajazz på Lillehammer, vært en energisk og ytterst dyktig saksofonist, som trives aller best når det svinger heftig, som i dette bandet. Og bak pisker Sefaniassen Eide og Brekken de andre til virkelig å «svette» under skjortekravene.
Jeg føler at dette, på mange måter, er Ellen Brekkens fristed i muusikken. Et sted hvor hun kan kombinere sitt energiske spill med Hedvig Molelstad Trio og det mer «kontrollerte» spillet i Falkevik. Og her har hun fått et band hun virkelig kan utfolde seg i, skrive tøffe låter til, og få utløp for alle ideene hun ikke for gjennomslag for i de andre banda hun er med i. Og resultatet er strålende. Låtene varierer i intensitet, fra den tøffe åpningen i tittelsporet, via det neddempede i «Song for the Resilent», den nesten Keith Jarrett Scandinavian Quartet-lignende «Jon», som jeg nesten regner med er en hyllest til Jon Christensen, hvor Bakkens tenorsaksofonspill er så tett på Jan Garbarek som det nesten er mulig å komme – i alle fall i temaet, og hvor trommespillet ligger nært Christensen i sin lekenhet og bastante tilslag, og den vakre balladen «Artic Waltz», hvor man skal legge merke til Bergs fine pianosolo, før de avslutter med «A Cup of Ambition», som tar oss litt tilbake til starten, og er en hardtsvingende og fin komposisjon, hvor Brekken får briljere i en solid bass-solo som nesten får veggene til å svette.
Her har de fire musikerne i A Tonic for the Troops laget en fin, men litt for kort, plate, som har alt i seg til å bli en publikumssuksess (hvis noen jazzplate noen gang blir det?). Hele veien er spillet fremragende, soliene er strålende og samspillet tyder på at dette er fire musikere som trives usedvanlig godt sammen, og som har funnet en felles formel på hvordan lage utmerket jazzmusikk. Her holder det nok ikke kun med tonic. Her må det en «dæsj» eller to med gin til også!
Jan Granlie
Ellen Brekken (double bass), Magnus Bakken (tenor saxophone), Espen Berg (piano), Magnus Sefaniassen Eide (drums)
