Etter at den norske folkemusikken ble nærmest allemannseie, særlig blant en rekke yngre lyttere, med et skikkelig puff fra Tuva Syvertsen og hennes Blodklubb på Riksscenen i Oslo, har det dukket opp en rekke, moderne tolkere av denne sjangeren. Men det startet vel egentlig lenge før Syvertsen startet sin klubb. Kanskje helt tilbake til da bergensbandet Saft spilte med hardingfelemesteren Sigbjørn Bernhoft Osa på Ragnarock-festivalen i Holmenkollen.
Vi fikk band som Folque, og for ikke altfor mange år siden ble bandet Gåte en «landdeplage» med sin rocka folkemusikk. I nabolandene Sverige og Finland har man omtrent like lenge, hatt en rocka folkemusikk som har hatt stor suksess. I Sverige med band som Hedningarna og Nordan (og til dels Väsen) og i Finland, min favoritt, Värtinnä.
I den senere tiden har trioen Ævestaden blitt et hett navn innenfor sjangeren av moderne folkemusikk både her i Norge og i nabolandene. Trioen, som består av Kenneth Lien (kraviklyre, munnharpe og vokal), Eir Vatn Strøm (vokal, kraviklyre, elektronikk) og Levina Storåkeren (kuhorn, fele, kantele, vokal og elektronikk), lager musikk som borrer seg inn i hjernebarken, og blir der i lang tid. Man kan sammenligne dem en del med svenske Hedningarna, særlig i de låtene hvor instrumenteringen er tett og drivende. Men de skiller seg ut i de låtene hvor det vokale står fram som viktig. Og det er her jeg synes Ælvestaden er på sitt beste.
Noen har sammenlignet musikken med det episke science fiction-diktet Aniara, skrevet av Nobelprisvinneren Harry Martinson og utgitt i 1956, for både musikken og tekstene graver dypt inn i det underliggende og (litt) dystre.
Vi får 12 låter med forskjellig energi, tempo og driv, og alt er ikke like dystert. Hele tiden er det en intensitet i det de leverer som overgår det meste jeg har hørt tidligere. Det føles, innimellom, at dette er tre musikere som aller helst vil spille heavyrock, men som begrenser seg kraftig for å skape den særegne og utrolig vakre musikken vi får på denne utgivelsen.
Moderne, norsk folkemusikk på sitt aller beste og mest innholdsrike.
Jan Granlie
Kenneth Lien (kraviklyre, mouth harp, vocals), Levina Storåkern (cow horn, fiddle, kantele, vocals, electronics), Eir Vatn Strøm (vocals, kraviklyre, electronics)
