Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ALEX LAKUTSA

«Island Ghosts»
SELF-RELEASED

Bassisten Alex Lakusta kommer fra Toronto i Canada. Island Ghosts er skrevet for en sekstet og følger op på hans debut fra 2022, Transmit slow.  Det er særdeles velspillet og velkomponeret musik med cinematiske undetoner. Lakusta er en ferm bassist, som helt sikkert i sin musikalske udvikling har hørt Jaco Pastorius. Rent musikalsk sætter kompositionerne sig i to spor, primært med en jazzrock-vinkel, men også i nogen grad med afsæt i postrock.

Lad mig lige benytte lejligheden til at knytte nogle ord på begrebet postrock. Oprindeligt lanceret af en journalist på Wire, som en betegnelse for hovedsaligt instrumentale rockgrupper, som med en vis portion improvisation, skabte en musik der konstant søger et crescendo. Egentlig vil jeg gå længere tilbage, nemlig til Mahavishnu Orchestras to første plader, og hvor især kompositionen, «Thousand Island Park» fra Birds of fire,  for mig står som den kvintensielle postrock-komposition.

Men lad os vende tilbage til Lakusta. Generelt er lydbilledet præget en elektronisk tekstur. «Beat mullet» er et typisk jazzrock nummer, der er på grænsen til det pæne, men med en solid saxsolo af Patrick Smith. Med «Signals» og «Untitled #3» er vi mere over k unisone og funky forløb. Og i «Moments ago» brillerer trompetisten Christian Antonacci og ekvilibristisk bas fra kapelmesteren selv blander sig frydefuldt. Det er for så vidt jazzrocksporet. Fra «Climbers» åbnes der langsomt op for inspirationen fra postrocken. Det er særligt de genredefinerende texanere «Explosion In the Sky» og de canadiske «Do Make Say Think» og i «Return ticket»  en af mathrockens mesterbands Mogwai med de præcise guitarekskursioner, her turneret af Patrick O´Reilly, som har dannet inspiration for Lakusta. Dette kulminerer i «Island ghosts pt. II» i voluminøst crescendo. På bundlinjen kunne man nok have foretrukket at musikken holdt sig i et spor.

Allan Sommer

Alex Lakusta (bass), Josh Smiley (keyboards, organ, synthesizers, piano), Keagan Eskritt (drums), Patrick O’Reilly (guitar), Patrick Smith (tenorsax, bass clarinet), Christian Antonacci (trumpet, fluegelhorn)