
Pianisten og komponisten Álvaro Torres har, de senere årene, markert seg på New York Citys kreative jazzscene. Livet hans har blitt formet av en internasjonal utvikling, noe som har ført til at han har bodd på en rekke steder som Kathmandu, Barcelona, København og Berlin, opplevelser som har påvirket musikken hans dypt.
Siden debutalbumet i 2019, Specious Present, har han gitt ut tre album til som leder for plateselskaper som Sunnyside Records og Fresh Sound New Talent, i samarbeid med musikere som Barry Altschul, Tony Malaby, John Hébert og Kresten Osgood. Musikken hans blander post-bop og improvisasjon, og henter inspirasjon fra elementer fra spansk musikk og hans sterke klassiske musikkbakgrunn. Han har blant annet inspirert Ornette Coleman, Paul Bley, Brahms og Isaac Albéniz.
Denne trioen begynte å ta form i 2023, og sommeren 2025 dro de på en turné med ni konserter gjennom Spania. Musikken ble spilt inn på Café Berlín i Madrid og på Centro Andaluz de Arte Contemporáneo i Sevilla.
Tittelsporet, «Mairena», refererer til Juan de Mairena, en karakter skapt av den spanske poeten Antonio Machado. Gjennom dette alter egoet reflekterer Machado over politikk, filosofi og fremfor alt over kompleksiteten ved å omfavne spansk kultur og folklore – med alle dens motsetninger – fra et kritisk perspektiv og med en generøs dose humor. Andre komposisjoner som «Calabosito», er inspirert av Camarón de la Isla, «Lisbon Mood», er dedikert til pianisten Aaron Parks; og «Llum Verda», «The Good Life» og «Everything I Love», gjenspeiler trioens lidenskap for improvisasjon.
Det er utvilsomt tre utmerkede mjsikere vi møter i disse opptakene. Vi kjenner godt til Osgood fra før, som en av de mest kreative og dyktige trommeslagerne på kloden, enten han spiller relativt «streit» jazz som her, eller beveger seg ut i det totalt frie. De to andre musikerne kjenner jeg ikke til fra før, men det er aldri noen tvil om at de passer perfekt sammen med Osgoods drivende og kreative trommespill.
Musikken har klare relasjoner til Bill Evans sin estetikk, og bassisten Masa Kamaguchi kunne på kort varsel overtatt etter Scott laFaro i den legendariske Evans-trioen med Paul Motian på trommer. Trommespillet tiil Osgood går adskillig «lenger» enn det vi fikk i Evans-trioen. Hans kreative spill dukker her opp som en forlengelse av Motian, mens de to andre holder seg, relativt, tett på den legendariske trioen.
Alle komposisjonene er gjort av Torres, med unntak av fjerdesporet, Cole Porters «Everything I Love», men siden Torres skriver såpass fine komposisjoner, så skiller ikke Porters «standard» seg veldig mye fra resten. Det vil si at flere av Torres komposisjoner kunne gått rett inn i «standard»-settlisten.
Mairena er blitt en ytterst hørværdig og fin utgivelse. De tre utmerkede musikerne er store teknikere og, ikke minst, lyttere, og sammen har de laget en konsertplate som bør regnes med blant de helt store.
Jan Granlie
Álvaro Torres (piano), Masa Kamaguchi (double bass), Kresten Osgood (drums)























