Pianisten Filippo Deorsola, kjenner kanskje noen av våre lesere fra innspillingen Introducing Domen Cizej på Clean Feed, som vi anmeldte i 2023. Men for den som ikke har en elefants husk, kan vi fortelle at Deorsola har en blandet bakgrunn som kombinerer jazz, improvisasjon og filosofi. Ifølge internettet er han «for tiden i ferd med å ferdiggjøre et doktorgradsprosjekt om mikrotonale stemmesystemer for piano ved bruk av preparering med treobjekter. Praksisen er grundig hybridisert og omfatter gruppe- og soloprosjekter, artikkelpublikasjoner og komponering for ulike oppsett, inkludert kammerensemble, javanesiske gamelaninstrumenter og mindre elektroakustiske besetninger».
På hans nye utgivelse vil han feire vårens komme ved å spre blomster, markblomster og kjærlighet til alle rundt deg [og spesielt bier]. Med seg på dette prosjektet har han trommeslageren Marco Luparia og bassisten Jonathan Ho, og selv spiller han piano og preparert piano. Vi får 10 komposisjoner, hvor de fleste er laget av Deorsola, mens fire er laget av enten trioen i fellesskap eller av trommeslageren eller bassisten, og innspillingen er gjort i den fine klubben Loft i Köln den 19. og 20. juli 2023.
Om det er så mange spor etter hans doktorgradsprosjekt på innspillingen, er ikke godt å si, men vi får utstrakt bruk av preparert piano, og allerede i åpningslåten, «La Nomade» får vi originalt og drivende triospill, hvor det preparerte pianoet og trommene «legger i veg» i fint driv. Og siden de har styringen, er det bare rett og rimelig at første solo gjøres av bassisten. I andresporet, «Archéologique 1», et kort mellomspill fortsetter de med det preparerte pianoet, før de tar det ned i «Bloom», hvor kapellmesteren går over til det «vanlige» pianospillet. Her bruker pianisten mye pauser, og overlater «helnheten» til bassisten i starten, før de finner sammen i en fin balladelignende sak, hvor en pianist som Paul Bley fra 1960-tallet, dukker opp i bakhodet. Jeg merker meg det fine bass-spillet og trommene, som har en litt moderne lyd i trommene som viser at vi befinner oss i nåtiden og ikke på 1960-tallet. En fin låt som skiller seg fint ut fra de foregående.
Deretter får vi nok et kort «mellomspill» med Luparias «Archéologique 2», en trommestyrt «fanfare» som får oss raskt bort fra det melankolske i «Bloom», før de er over i «Athletics pusheen», hvor de fortsetter i det de startet på i starten. Og slik fortsetter de gjennom de resterende komposisjonene. Og hele vegen er dette original og relativt rytmisk basert, moderne triojazz, hvor det preparerte pianoet brukes med kløkt og kunnskap. Her er det ikke kun å «putte ting inn i pianoet og så ser vi hvor det ender», men veloverveid behandling av pianoet.
Jeg synes hele utgivelsen tar oss med på en ferd inn i en særpreget og spennende del av pianotriomusikken, hvor vi møter tre idérike musikere, som utnytter hverandres kapasiteter på aller beste måte. Og resultatet er blitt en annerledes og spennende utgivelse som svinger fint i et moderne landskap, og hvor de tre kommuniserer på en utmerket måte. Originalt og ytterst spennende.
Jan Granlie
Filippo Deorsola (piano, prepared piano), Marco Luparia (drums, objects), Jonathan Ho (double bass)
