André Drage er en norsk trommeslager, komponist og produsent, som er født i Bergen og oppvokst i Telemark. Han har bodd i Oslo siden 2012 og har turnert over hele Europa, i Japan, Indonesia, Zimbabwe og Malawi med diverse prosjekter. Drage er bandleder og komponist med jazz-fusion-bandet vi møter på denne utgivellsen, og samtidsprog-prosjektet André Drages – Tip the scales. Han spiller trommer i hardrock-trioen Draken, i etno-jazz-funk-bandet Aquafaba, noize-impro-duoen Kennel og tromme-/elektronika-duoen De la transistor. Hans trommespill i diverse prosjekter er blitt beskrevet som groovy og organisk, med teknisk finesse.
Hans foretrukne stil er jazz-fusion, funk, rock and roll og improvisert musikk, og hans musikalske inspirasjonskilder spenner fra Frank Zappa, Miles Davis, John Coltrane, Mahavishnu Orchestra, Gong, Soft Machine, King Crimson, Jimi Hendrix, Chick Corea, Ohio Players, The Meters, The Mars Volta, Elephant9, Steve Reich, Ravel, Brian Eno, Aphex Twin, Black Sabbat, High On Fire, Meshuggah, Russian Circles, Kate Bush og Queens of the Stone Age. Hans favoritt-trommeslagere er Billy Cobham, Tony Williams, Buddy Miles, Mitch Mitchell, Jon Bonham, James Gadson, Gary Novak, Audun Kleive, Jon Christensen, Jon Teodore, Pierre Moerlen og Vinni Colauta.
På Wolves samarbeider han med Jørgen Krøger Mathisen på fiolin og ekkekter, Viktor Bomstad på elektrisk gitar, Peter Asbjørnsen på el.bass og Vegard Lien Bjerkan på Fender Rhodes og synthesizere.
Og det er mer en rockeplate enn en jazzplate vi får høre. Men med musikere med forskjellig bakgrunn, også fra jazzen, blir dette mer enn en ren rockeplate i Black Sabbath-skolen. Jeg har tidligere, ved flere anledninger, trukket fram bandet Livin’ Color i sammenhenger som dette. Og på Wolves synes jeg inspirasjonene herfra kommer godt fram. Det kan hende at inspirasjonene til gitaristen Vernon Reids band var inspirert av andre band innenfor rocken, og at Drage har hentet inspirasjonen fra disse, og at de dermed havner litt i samme landskapet. Men det er flere andre band fra tidligere tider vi kan sammenligne dem med, som for eksempel King Crimson og Frank Zappa, Amon Düül II og John McLaughlin og The Mahavishnu Orchestra.
De seks låtene har et friskt driv. Og det er tydelig å høre at det er trommeslageren som har hovedansvaret for komposisjonene. For det er han som drar de andre med seg inn i et musikalsk landskap hvor, særlig, trommer og gitar fører an. Men de andre musikerne gjør en fremragende jobb hele vegen gjennom de seks låtene.
Dette er blitt en fin og rocka utgivelse som viser en gjeng musikere som fungerer perfekt sammen, og med en trommeslager som holder drivet gjennom begge sidene på LPen. Det eneste jeg har å klage på, er at platen er altfor kort! For dette er musikk jeg gjerne hører lenge.
Jan Granlie
André Drage (drums), Jørgen Krøger Mathisen (violin, effects), Viktor Bomstad (electric guitar), Petter Asbjørnsen (electric bass), Vegard Lien Bjerkan (Fender Rhodes, synthesizers)
