«Førtito er det naturlige tallet som kommer etter førtien og før førtitre. Det er svaret på spørsmålet om livet, universet og alt mulig, og det er tilfeldigvis også så gammel Andreas Vold Løwe skulle bli før han utgav et album under eget navn», skrives det i presseteksten til dette albumet, som har ligget i skrivestua altfor lenge før jeg har tatt grep.
Løwe er kjent som pianist med bl.a. Splashgirl, Frida Ånnevik, og har gitt ut en lang rekke album med både disse og Susanna, Hanne Kolstø, Louien, Arctic Philharmonic, Moddi og Karl Seglem, for å nevne noen.
Albumet er, stadig ifølge pressemeldingen, en personlig og særegen dokumentasjon av underbevisste prosesser. Musikken er i overveiende grad unnfanget i en tilstand av flyt. Noen ganger som en slags automatskrift, andre ganger nøye overveid etter på forhånd uttenkte retningslinjer, men alltid med en kjerne av improvisasjon og intuisjon. Basis for de åtte sporene på albumet er lyden av prosessert piano som på ulike måter er koblet sammen med synther, gitarpedaler og delvis ødelagte maskiner. De fleste av sporene har utspring i en session hvor alle elementene ble spilt inn samtidig, mens andre er resultat av utstrakt redigering i etterkant. Tittelsporet «Under» er et eksempel på sistnevnte, hvor trommeslager Andreas Lønmo Knudsrød har lagt på lag på lag med perkusjon og Rune Nergård jorder det hele på kontrabass og elbass. På «Flux» har de fått besøk av trommeslageren Julian Sartorius – perkusjonselementene på dette sporet er gjort med diverse objekter liggende på en stor, horisontal basstromme og sendt fra hans hjemmestudio i Sveits. Stemmen på sporet «Hol» tilhører den britiske skuespilleren Radhika Aggarwal, hun leser en tekst hvor hovedpersonen får en overraskende opplevelse nede i et hull.
De åtte sporene er, i stor grad, preget av Løwes traktering av piano, Moog Matriarch, Moog Subsequent, UDO Super 6, Simmons SDS 800, Drumbrute Impact, perkusjon, elektronikk, field recordings, gitar og vokal, mens de gjestende musikerne kommer inn der det føles riktig for Løwe.
Og gjennomgående blir dette et «studium» i Løwes lydunivers, som gjerne kan tolkes som et soloalbum, hvor han gjør mesteparten av jobben, med spennende bidrag fra de gjestende musikerne. Og Løwes lydunivers er spennende. Det kan sammenlignes med mye av den «nyere» improvisasjonsmusikken som dukker opp, spesielt, her i Norge. Det meste er basert på Løwes mange instrumenter og lyder, noe som skaper åpninger for mange forskjellige drømmebilder og senarioer.
Han er en utmerket utøver, som behersker instrumentene til fulle, og han er i stand til å lage spennende og, ikke minst, varierte «reiser» inn i hans verden, jeg tror mange vil ha godt av å være med på. Mye av musikken inneholder en type av melankoli som denne anmelderen finner ytterst interessant. Mye kan minne om en slags forlengelse av både det Nils Petter Molvær og Bugge Wesseltoft har gjort og gjør, og flere av kunstnerne på Jazzland-selskapet dukker opp i bakhodet ved gjennomspilling av platen. Men jeg føler at dette er et ytterst personlig prosjekt, som treffer denne anmelderen godt. Og i låten «Hol», hvor Radhika Aggarwal sin resitasjon gjør at jeg spisser ørene, og hvor teksten fungerer perfekt sammen med Løwes musikk.
Et ytterst spennende album som frembringer gode drømmer!
Jan Granlie
Andreas Vold Løwe (piano, Moog Matriarch, Moog Subsequent, UDO Super 6, Simmons SDS 800, Drumbrute Impact, perussion, electronics, field recordings, guitar, vocals), Julian Sartorius (percussion), Rune Nergaard (electric bass, double bass), Radhika Aggarwal (voice)
