Etter at den britiske saksofonisten Andy Sheppard kom med en utgivelse med Trio Libero med trommeslageren Sebastian Rochford og bassisten Michel Benita, kvartettinnspillingene Surrounded By Sea i 2015 og Romaria i 2018, samarbeid med Carla Bley og Steve Swallow, og norske Espen Eriksen Trio, kommer han nå med en ny trio på albumet Salt Catchers. I trioen har han med den italienske pianisten Rita Marcotulli og den franske bassisten Michel Benita – to musikere han har kjent lenge, men som han aldri tidligere har spilt inn musikk sammen med.
Vi får åtte nye komposisjoner av Sheppard, pluss Carla Bleys komposisjon «Lawns», og utgivelsen ble spilt inn i mars 2025 i Auditorio Stelio Molo RSI i Lugano, Italia.
De åpner med Marcotullis pianospill i balladen «Elevation», som er en veldig «typisk» ECM-ballade, som, nesten, like godt kunne vært gjort av Shappard sammen med Espen Eriksen Trio. Vi får fint pianospill fra den italienske veteranen, litt tungt og fint bass-spill fra Benita, og et nærmest perfekt tenorsaksofonspill fra Sheppard.
Andrespret er Carla Bleys «Lawns», og fremføres omtrent akkurat så tilbakelent som mange av de andre, strålende balladene Bley sto ansvarlig for. Hennes enkle temaer som la opp til at medmusikantene kunne «brodere» noe som nesten kunne vært Hardangersøm, eller noe enda mer komplisert. Men her beveger de tre musikerne seg tett på noe Bley kunne ha gjort selv, og gjør ikke altfor mange krumspring fra grunnideen. Vakkert!
Og slik fortsetter det. Riktignok med litt mer energi innimellom. Men, stort sett, beveger de seg i det ytterst, lyriske landskapet, og lukker du øynene, kan det, i alle fall for meg, føles som jeg sitter ute på et skjær og skuer utover solnedgangen på et stille hav. Noen av låtene kan derfor, nesten, settes i det lyriske landskapet Jan Garbarek skapte tidligere.
Jeg kunne, kanskje, ha tenkt meg at de tre utmerkede musikerne gikk litt ut av det trygge og lyriske innimellom, og at det ble mer fysisk energi i det de leverer. Men det er en ytterst subjektiv oppfattelse av de ni nydelige komposisjonene.
Etter de første låtene vet vi hva som følger på resten av utgivelsen. Musikken er gjennomgående vakker, nedpå og tidvis meditativ, slik jeg er overbevist om at produsenten Manfred Eicher har ønsket, og for den som er ute etter musikk som får skuldrene til å senke seg, så er dette den perfekte utgivelsen.
Jan Granlie
Andy Sheppard (tenor saxophone, soprano saxophone), Rita Marcotulli (piano), Michel Benita (double bass)
