Vokalisten, multiinstrumentalisten og komponisten Anna Einarsson har komponert musikk for danseforestillinger, opera, barnekor, trikketurer, strykeorkestre og storband. En eklektisk tilnærming til sjanger preger det meste av det hun komponerer, og som oppstår i denne smeltedigelen av kunstmusikk, jazz, eksperimentell musikk og elektroniske lyder. Å si at hun har kommet langt siden hun var den yngste STIM-stipendiaten noensinne i en alder av 13 år er ingen overdrivelse.
Det alle Anna Einarssons komposisjoner har til felles er originalitet, evnen til å male bilder i lytternes sinn og vekke tanker og refleksjoner rundt eksistensielle spørsmål. I dag forgrener Annas kunstneriske praksis seg til fire forskjellige områder – instrumentalmusikk, vokalmusikk, elektronisk musikk og jazz. Hun har, før hennes nye utgivelse, utgitt sju album i eget navn med egen musikk, hvorav to er for de aller yngste lytterne. The Tiger Says Brr ble nominert til Manifestprisen i 2017. Hun er utdannet som musiker og komponist fra Kungliga Musikhöskolan og Montford University, i England.
Mes seg på den nye platen har hun tenorsaksofonisten Joakim Milder, pianisten Stefan Wingefors, bassisten Christian Sperring og trommeslageren Peter Danemo, og vi får 11 komposisjoner av Einarsson, innspilt i Rixmixningsverket den 13. og 14. november 2024.
I jazzen har det alltid vært en rekke gode, originale og personlige, kvinnelige vokalister. Men det er ikke så altfor mange som har satt en ny «standard» for vokaljazzen. I Sverige har det alltid vært Monica Zetterlund som har tronet øverst på «pallen», og, etter in mening, har Sverige fostret altfor mange som har vært helt ok vokalister, og som gjerne har havnet i katalogen til det tyske plateselskapet ACT, men som ikke har hatt originaliet, men lagt seg tett på den amerikanske vokaltradisjonen, hvor det finnes et titalls utmerkede vokalister fra før.
Anna Einarsson skiller seg ut fra de fleste andre, svenske vokalistene, ved at hun har en original stemme. I tillegg skriver hun fine komposisjoner, som her blir godt ivaretatt av henne selv og hennes utmerkede musikere. Hun har mye «klassisk sang» i uttrykket, samtidig som jeg synes hun følger den norske vokalisten Radka Toneff godt på veg. Og som et utmerket eksempel på hennes kunst, kan du bare sette på førstesporet «Under the Stars» som er en perle.
Litt mer «ullent» synes jeg dert blir i andresporet «Reinvent the Words», men, om ikke annet, så skiller den seg godt fra åpningen. En original ballade, med utmerket tenorsaksofonspill av Joakim Milder, ringreven som kjennes best fra de større ensemblene.
Hele vegen gjennom føler jeg det er tekstene som er det viktigste for Einarsson. Og de tenderer ofte mot «kunstmusikken», men holder seg fint innenfor jazzen. Det kommer tydelig fram at hun har erfaring fra andre musikkarter, og selv om tekstlinjene sikkert ikke ser veldig sangbare ut på papiret, så dsynes jeg tolkningene hennes er originale og fremragende. Det flyter fint, og ved hjelp av utmerkede medmusikanter, blir dette en vokalplate med klasse, som skiller seg positivt ut i mengden av vokalplater.
Jan Granlie
Anna Einarsson (vocals), Joakim Milder (tenorsaksofon), Stefan Wingefors (piano), Christian Sperring (double bass), Peter Danemo (drums)
