Fra det øyeblikket Anna Kruse første gang leste dikt av den finsk-svenske poeten Edith Södergran (1892-1923), ble hun fascinert. Det var som om det var hennes egen sjel som satte ord på det ubeskrivelige. Og diktene i seg selv virket musikalske. Det Kruse ikke kunne forutse den gangen, var at Edith Södergrans dikt ville bite seg så hardt fast, at hun ikke ville klare å gi slipp på dem. Hun ga ut debutalbumet Lyckokatt i 2009, etterfulgt av Champagne Fötter i 2013, Himlens Rand i 2017 og Barndomsträd i 2021. Hun ga også av og til ut singler og EP-er – men alle var tonesatt til dikt av Edith Södergran – akkurat som dette femte albumet.
Faktum er at Anna Kruse stadig fant – og fortsatt finner – nye, relevante dybder, fasetter og farger i de relativt få diktene Edith Södergran rakk å skrive før hun døde av tuberkulose i 1923, bare 31 år gammel. Edith Södergran rakk bare å gi ut fire diktsamlinger i løpet av sin levetid. Men så lite som hun rakk å skrive, gjorde hun det med like mye kraft – selv om hun ble latterliggjort i sin egen levetid. Diktene hennes, som på én gang er sårbare og dype, har overvunnet historiens nådeløse avstand. Det er derfor Edith Södergran i dag står fram som en av Sveriges/Finlands største poeter til dags dato.
Kruse har lenge jobbet sammen med den svenske skuespilleren Stina Ekbladh, som også er med på hennes nyeste produksjon, sammen sine faste musikere, pianisten Nicholas Kingo og gitaristen Jeppe Holst, med god hjelp av klarinettisten og fløytisten Gustav Ljunggren, bassisten August Wanngren, cellisten Veronika Voetman, trommeslageren Jespen Uno Kofoed, saksofonisten Fredrik Lundin og trompeteren Gunnar Halle.
Jeg har fulgt Kruse gjennom hele hennes platereise, og har sett en ytterst positiv utvikling fra debuten og fram til den seneste. Og her starter de med Gunnar Halles trompet, som er en god arvtager etter det Nils Petter Molvær gjorde på sin utmerkede utgivelse Khmer, for mange år siden. Og derfra og ut, er dette en perle av en plate hvor Södergrans tekster blir tolket på en relativt «moderne» møte, med Kruses fine vokal som nesten glir sømløst sammen med Ekbladhs diktlesing.
Og bak får vi et «nyere» lydbilde enn jeg har hørt henne gjøre tidligere, noe de gjestende musikerne er med på å gjøre spennende. Kruse har en klar og fin stemme, som holder seg godt inne i visetradisjonen, som blir ytterligere forsterket av Ekbladhs fremførelser.
Vi får 11 relativt korte låter, som blir nydelig framført, og om du enten kjenner Södergrans tekster fra før, eller ar tekstene er nye for deg, så kryper de inn i deg og setter seg fast. Og i tekstene er det mye som forteller om at Södergrans liv ikke var på livets solside. Og selv om melodiene er relativt «sommerlige», som ofte svenske viser er, så blir de en spennende kontrast til det tekstlige.
Kruse er en utmerket tolker av Södergran, Ekdahl er det nærmeste man kommer en ekspert på den svensk/finske dikteren, og alle musikerne bidrar med utmerket musikk. En nydelig og interessant utgivelse!
Jan Granlie
Anna Kruse (vocals), Stina Ekbladh (recitation, vocals), Nicholas Kingo (piano, electronics, sav, Fender rhodes) Jeppe Holst (guitar), Gustav Ljunggren (clarinet, flute), August Wanngren (double bass, trombone, guitar, vocals), Veronika Voetman (cello), Jespen Uno Kofoed (drums), Fredrik Lundin (saxophone, flute), Gunnar Halle (trumpet), Ella Kofoed Kruse (vocals)
