Anna Maurer er en ung (hun er født i 1995), østerriksk pianist og vokalist, som også, av og til, trakterer saksofon. Hun begynte med pianotimer i 2001 og saksofontimer i 2006. Som 13-åring startet hun bandet Shake-Five, som hun gjorde sine første konserter med. Som saksofonist ble hun med i Werner Faits Big Band i 2009. I oktober 2010 vant hun førstepremien i den nasjonale konkurransen Podium Jazz-Pop-Rock i Ried. I 2012 startet hun Anna Maurer Trio, og i 2013 ble hun medlem av Oberösterreichs Jugendjazzorkester under ledelse av Alfred Vollbauer. Etter å ha fullført videregående skole begynte hun å studere tangentinstrumenter (populærmusikk) med Herbert Pichler i 2014, og ble uteksaminert i 2018. Hun fullførte deretter mastergraden sin i 2022, også ved Universitetet for musikk og utøvende kunst i Wien (inkludert et semester ved Conservatoire national supérior de danse et de musique i Paris).
Med Anna Maurer Trio, med bassist Thomas Milacher og trommeslager Martin Kleibl, ga hun ut det fusjonsorienterte albumet Visionariness på ATS Records i 2019,[1] som hun presenterte på konserter og radio over hele Østerrike. Hun spilte også med salsabandet Manteka, det helkvinnelige bandet Friida og Yasmo & die Klangkantine. Hun arrangerte også for saksofonkvartetten saxofour, og hun jobber også som lærer i det statlige musikkskolesystemet i Oberösterreich.
Så det er en uung, svært aktiv musiker vi får møte på On Her Mind, hvor hun er vokalist og pianist sammen med bassisten Thomas Milacher, trommeslageren Harald Tranchek og faren, tenor- og sopransaksofonisten Christian Maurer.
Vi får ni komposisjoner, hvor mesteparten er laget av Maurer, pluss Janis Ians «The Crocodile Song». Og de åpner med «Prologue», som viser en helt ok pianist som legger seg fint inn i den «lettere» delen av jazzen. Og sammen med farens tenorsaksofonspill, låter det helt ok, uten at jeg dermed går helt opp i fistel over det de framfører.
Hun er en helt ok pianist og komponist innenfor sitt «område» innenfor jazzen, og vi legger merket til farens fine saksofonspill allerede her. Men jeg synes, kanskje, åpningslåten blir litt for «oppjaget» til at jeg helt klarer å finne den gode roen.
I andrelåten, «When I Am Lost In Your Eyes», får vi henne også som vokalist. Og som vokalist legger hun seg inn i et landskap hvor det finnes en rekke likesinnede i verden. Men også her synes jeg det blir litt oppjaget, og hadde kanskje likt låten bedre om hun hadde tatt arrangementet enda mer ned. Pianospillet er fint nok, og soloen hennes her er blant platens beste.
Så følger balladen «On Her Mind», hvor jeg synes hun lykkes bedre som vokalist. Komposisjonen legger seg fint inn blant de mange, amerikanske pianistene og vokalistene, som har markert seg i landskapet mellom jazz og pop de senere årene, mens «Shore» ligger litt i samme landskap, men også her litt for oppjaget, etter min smak. Men farens sopransaksofonsolo er med på å gjøre dette til en mer enn godkjent låt.
Så følger Janis Ians «The Crocodile Song» fra Ians plate Folk is the New Black fra 2006. Denne gjøres i en fin jazzversjon som svinger upåklagelig, og hvor vokalen gjør seg godt. Her tar de det mer med ro, og serverer en fin jazz/pop-låt som godt kan bli platens «hitlåt» på listene i hjemlandet – ikke ulikt svenske Lisa Ekdals store hit «Vem vet» fra debutalbumet Lisa Ekdahl fra 1994.
Deretter følger «The Art of Freedom», som også er en roligere låt, og jeg innser at det er i disse låtene jeg synes hun fungerer best, før de fortsetter med «When We Disn’t Kiss». Her forteller hun om at lysene er dempet og Kurt Elling gjør «Moonlight Serenade», og hva som kan skje i slike øyeblikk – i alle fall for en ung dame som, tydeligvis har sans for Kurt Ellings vokale uttrykk, og at det handler om ungdommelig kjærlighet, som det begynner å bli en god del år siden vi opplevde. En låt i mellom-tempo med el.piano og alt som er det rette.
Det går mot slutten med «Being Teresa (Sugarbee)», hvor hun legger seg i et slags Dianne Krall-landskap, og hvor hun tar det relativt rolig. Samtidig som hun minner om mange av de «store» vokalstjernene innenfor pop/jazz-segmentet, synes jeg hennes komposisjoner og uttrykk også kan minne om norske Silje Nergaard, som en artist som fungerer fint mer i de mer «dannede» kretser enn hos de som er ute etter den energiske frijazz-avdelingen.
Så avslutter de med den instrumentale «Being Home», som tar oss litt til åpningssporet, uten at det er like oppjaget, men hvor sopransaksofonsoloen blir låtens høydepunkt. Og jeg kan konkludere med en plate fra en ung, vokalist og pianist fra Østerrike som har fremtiden foran seg, og at jeg ikke skal se bort fra at hun, plutselig, blir å finne i katalogen til et av de selskapene som satser på pianospillende vokalister, og gjør henne til en internasjonal stjerne.
Jan Granlie
Anna Maurer (vocals, piano), Thomas Milacher (bass), Harald Tranchek (drums), Christian Maurer (tenor saxophone, soprano saxophone)
