Anthony D’Alessandro er en pianist, komponist, arrangør og bandleder bosatt i Toronto. Han er blitt hyllet som en pianist med en «naturlig følelse for swing og groove» og «gnistrende teknikk», og har opptrådt i mange kjente klubber, konsertsaler og jazzfestivaler rundt om i verden, inkludert Montreal International Jazz Festival, Teatro Nescafé de las Artes i Santiago, Chile, Birdland Jazz Club og Smalls Jazz Club i New York City, og Koerner Hall i Toronto.
Med seg på sin nye utgivelse, City Lights har han trompeteren Summer Camargo, tenorsaksofonisten Jacob Chung, bassisten Jonathan Chapman og trommeslageren Ernesto Cervini. På ett av sporene medvirker også vokalisten Jennarie.
Om man ser coveret på denne utgivelsen får man umiddelbart en tanke om at dette er en plate fra 1960-tallet, utgitt på Blue Notre Records, og hvor musikken er svingende bebop med drevne musikere som virkelig kan denne stilarten. De fleste komposisjonene er gjort av D’Alessandro, med unntak av en han har gjort sammen med Jennarie, og «Charleston» og «Harlem Strut», som begge er gjort av James P. Johnson.
Selv om musikerne som medvirker på denne utgivelsen, inkludert kapellmesteren, er musikken vi får servert på denne utgivelsen, et godt stykke fra det vi vanliigvis omtaler her på salt peanuts*. Jeg burde ha sett det allerede på coveret, med to komposisjoner av James P. Johnson (1894–1955). og det er god, gammel swingmusikk vi får servert. Og selv om de fleste komposisjoner er av D’Alessandro, en pianist og komponist eg antar er født på sent 1980 eller 1990-tall, så høres musikken ut som den er laget på 1920 eller 1930-tallet.Og gjengen av musikere takler denne musikken godt.
De fleste låtene fyker av gårde i fin swingstil, uten at de forsøker å gjøre musikken moderne på noe vis. Og når Alessandro kaster seg ut i Johnsons to ragtime-komposisjoner «Charleston» og «Harlem Strut», oppdager virkelig at vi har med en usedvanlig god og tidsriktig pianist å gjøre.
Jeg har hørt en del plateinnspillinger hvor Cervini har hatt ansvaret for trommespillet, og, i likhet med de andre musikerne, takler han denne stilarten like godt som de andre sjangerne jeg har hørt ham i.
En morsom, avslappende og tilbakeskuende utgivelse som tar oss med tilbake til en tid hvor USA var et helt annet land enn i dag.
Jan Granlie
Anthony D’Alessandro (piano), Summer Camargo (trumpet, Jacob Chung (tenor saxophone), Jonathan Chapman (double bass), Ernesto Cervini (drums), Jennarie (vocals)
