Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

AURORA HENTUNEN

«Little Further»
ECLIPSE MUSIC, AHQ03CD

Aurora er navnet pÄ, kanskje, den stÞrste, internasjonale popstjernen i Norge i dag. Og selv om jeg ikke skal sammenligne henne med Auroa Hentunen, som vi mÞter pÄ denne utgivelsen, sÄ har de visse likhetstrekk.

VĂ„ren 2018 fikk innspillingskarrieren til den finske pianisten og komponisten Aurora Hentunen (f. 1991) en lovende start, men tidspunktet for det som fulgte var uheldig – om enn uten hennes egen skyld. Hentunens andre album Frost (2019), ble utgitt bare seks mĂ„neder fĂžr COVID-19-pandemien satte en lang stopper for hennes planlagte turneer, inkludert to allerede avtalte europeiske turneer. PĂ„ grunn av de uunngĂ„elige forsinkelsene kommer Hentunen fĂžrst nĂ„ med sitt tredje album, Little Further, fem Ă„r etter det andre, og som kom akkurat i tide til at jeg fikk hĂžre henne pĂ„ Tampere Jazz Happening, fĂžrste weekenden i november.

PĂ„ platen har hun med sitt faste band, bestĂ„ende av trompeteren Joona Kilponen, tenorsaksofonisten Ukko Heinonen, bassisten Veli-Matti SilanterĂ€, og trommeslageren Ville Luukkonen. PĂ„ platen har hun ogsĂ„ med bassisten Linda May Han Oh, som ogsĂ„ er vokalist pĂ„ en lĂ„t og Branislav Vlaisavljević pĂ„ synthbass og keyboards pĂ„ to spor.

Hentunen, som lenge har vÊrt bosatt i Nederland, beveger seg musikalsk videre fra den typiske «nordiske jazzen» som var toneangivende pÄ hennes forrige plate, som var sterkt inspirert av pianisten Esbjörn Svensson. Mens hun nÄ viser hint av sin mangeÄrige interesse for elektronisk indiepop, som var musikken til hennes ungdom i hjembyen Lappeenranta. Hun gÄr for Þvrig enda dypere inn i popsjangeren pÄ det andre bandet hun leder, Meow Piglet, som slapp debutalbumet Deeper i fjor med henne pÄ vokal.

Hentunen, som begynte Ä spille piano som femÄring, ble fÞrst interessert i jazz sent under studentutvekslingen i Nederland. FÞr det var hun allerede uteksaminert som musiker fra Kuopio-konservatoriet og har siden fullfÞrt en grad i musikkpedagogikk ved JyvÀskylÀ University of Applied Sciences.

NÄ har jeg lyttet meg gjennom innspillingen noen ganger, og det er litt viktig og nevne at anmeldelsen er gjort fÞr hun spilte i Tampere. Og ut fra det jeg hÞrer pÄ platen, sÄ har hun ikke helt frigitt seg fra den pop-elektronikken vi hÞrer litt for mye av i dag. Ja da, hun skriver fine og varierte komposisjoner, men jeg fÞler ikke jeg fÄr helt tak i det hun vil uttrykke med denne musikken. Den spriker voldsomt fra det relativt heftig og rocka, via synthinnslag som, dessverre, ikke forteller meg sÄ mye, til det jeg kaller «knirkepop», som er en «lettbent» electronica-pop som hÞres «anorektisk» ut. Pianospillet er «enkelt» og nÊrmest minimalistisk, noe som fungerer aller best i det fine samspillet med Linda May Han Oh i det sjuende sporet «Gray Waves», hvor den amerikanske bassistens gjesteopptreden er fremragende.

PÄ konsert syntes jeg Hentunen og bandet fungerte fint. Men jeg er ikke sikker pÄ om mjusikken fungerer like fint i de litt for «polerte» omgivelsene en studioproduksjon gir. Men fÄr du muligheten, sÄ hÞr henne og bandet pÄ konsert.

Jan Granlie

Aurora Hentunen (piano, keyboards, vocals), Joona Kilponen (trumpet), Ukko Heinonen (tenor saxophone), Veli-Matti SilanterĂ€ (bass), Ville Luukkonen (drums). Linda May Han Oh (double bass, vocals), Branislav Vlaisavljević (synth bass, keyboards)