Den danske saksofonisten Pernille Bévorts trioprosjekt Bévort 3, ble kåret til «Årets ensemble» ved Danish Music Awards i 2022. Foruten Pernille på saksofon består trioen av Morten Ankarfeldt på bass og Espen Laub von Lillienskjold på trommer. Med utgivelsen av A Cup of Joe, markerer de 25-årsjubileet for Joe Hendersons død. Her henter Bévort inspirasjon fra Hendersons univers og komposisjoner, mens musikken tydelig bærer hennes egen personlige signatur.
Alle de 10 komposisjonene er gjort av Bévort, og alle låtene, med unntak av en, er innspilt hos Thomas Vang i The Village Recording i Vanløse, København den 29. april 2025.
Den danske jazzen er, om vi ser stort på det, delt inn i to deler. Enten er det frittgående improvisasjon, som fremføres på en rekke spennende, små scener rundt om i landet, eller du har de mer «tradisjonelle» musikerne, som har sine idealer fra alle de amerikanske musikerne som inntok landet, og gjerne København, for en del år siden. Og en musiker som tilhører den siste sjangeren finner vi Pernille Bévort, Morten Ankarfeldt og Espen Laub von Lillienskjold. Det er også den største forskjellen på den danske og den norske jazzscenen. I Norge er langt de fleste musikerne dedikerte til den «nyere» jazzen og å utvikle sin egen jazz, uavhengig av hva tidligere generasjoner har holdt på med. Men det er vel ingen tvil om at den yngre, norske jazzscenen er inspirert av hva Jan Garbarek, Arild Andersen, Jon Christensen og Terje Rypdal gjorde etter at de hadde møtt Manfred Eicher og ECM. I Danmark er det, overraskende, få musikere som ble «plukket opp» av Eicher, men som har fulgt sine amerikanske idealer, og leverer strålende jazzmusikk. Og jeg tror en tenorsaksofonist som Jesper Thilo har vært en viktig brikke i å holde den «tradisjonelle» jazzen i live i landet.
Det er ingenting som ikke sier at mange av de, som vi gjerne kaller «tradisjonalister» leverer strålende musikk. For denne «hyllesten» til Joe Henderson, er en liten perle. Vi får ti komposisjoner, som tar oss rett iinn på Jazzhus Montmartre på en ytterst god kveld, med Bévort sitt utmerkede tenorsaksofonspill, Ankarfeldt sitt fine bass-spill, som er mer ettertenksomt enn for eksempel Niels-Henning Ørsted Pedersen, men allikevel strålende, og von Lillienskjold sitt trommespill, som passer perfekt inn i denne triosammenhengen.
Bévort er en strålende tenorsaksofonist og komponist. Hun lager fine låter i be bop-tradisjonen, og spillet hennes er like smakfullt enten det er snakk om ballader eller mer «up tempo»-låter. Og der hvor hun spiller mot seg selv, får vi et litt overraskende lydbilde, hvor man automatisk sjekker coveret for å finne ut hvem som er gjest. I miksen ligger Ankarfeldt helt perfekt plassert, omtrent på samme «nivå» som Bévort, og med trommespillet trygt forankret i tradisjonene, men med noen utmerkede og mer moderne innspill, ikke langt unna salige Alex Riel.
Dette er, rett og slett, blitt en utmerket plate i tradisjonen etter 1960-tallet, men med de naturlige «fornyelsene» man nesten kan forvente. Bévort overbeviser både som komponist og saksofonist, og hele utgivelsen er en utmerket samling «perler på en snor».
Jan Granlie
Pernille Bévort (tenor saxophone); Morten Ankarfeldt (double bass), Espen Laub von Lillienskjold (drums)
