Etter at den amerikanske pianisten Bill Evans gikk bort den 15. september 1980, kun kort tid etter at han, blant annet, hadde spilt på Molde International Jazz Festival, er det kommet en rekke utgivelser med såkalt «tidligere uutgitt materiale». Flesteparten av disse utgivelsene er kommer ut, takket være produsenten Zev Feldman i Elemental Records. I 2024 kom også utgivelsen In Norway (The Kongsberg Concert) som er en av flere i denne «serien» som er anmeldt på salt peanuts*.
Personlig har jeg fulgt utgivelsene med Bill Evans siden utgivelsen Everybody Digs Bill Evans, som ble utgitt på selskapet Riverside tidlig i 1959, og som, etter min mening, fremdeles står som en av «bautaene» i jazzen, hvor han spiller med bassisten Sam Jones og trommeslageren Philly Joe Jones. Moldekonserten har jeg, selvfølgelig, «lurt til meg» en billett, men det er også den eneste gangen jeg fikk mulighet til å høre Evans på konsert.
Men plater er det blitt. Mange plater. Og nå er de komplette opptakene fra BBC sitt TV-program Jazz 625 utkommet på plate. Og det jubles i skrivestua. Her møter vi pianogeniet Evans sammen med det som blir regnet som hans andre, faste trio etter samarbeidet med Scott LaFaro og Paul Motian. På bass hører vi Chusk Israels, som overtok etter at LaFaro på tragisk vis omkom i en trafikkulykke bare 25 år gammel, og trommeslageren Larry Bunker.
Settlisten ble aldri bestemt på forhånd før denne konserten. Evans bare startet, så var det for Jones og Bunker å «henge seg på». Og det starter med introen med Evans-låten «Five (Theme)», med kladelig og tidsriktig introduksjon av Humprey Lyttelton, før vi får en perlerad av mer eller mindre kjente Evans-låter, kun avbrutt av Lyttelton før det man på BBC kalte andre sett. Vi får Earl Zindars «Elsa» før «Summertime», «Come Rain Or Come Shine», «My Foolish Heart», «Re: Person I Knew» og «Israel», før vi igjen får «Five (Theme)». På LP-utgaven regner jeg med at man her må opp av godstolen og snu platen, men på CD-versjonen får man rett over i temaet igjen og Lyttelton, med en annen introduksjon enn i starten, før vi får nok en komposisjon av Earl Zindars, nemlig den fine «How My Heart Sings», «Nardis», «Who Can I Turn To», «Someday My Prince Will Come», «How Deep Is The Ocean» og «Waltz For Debby», før «Five (Theme)» av runder.
På denne tiden var Evans hekta kraftig på heroin, og tilbragte mesteparten av tiden på hotellrommet. Men han møtte opp til konsertene, og leverte prikkfritt spill gjennom hele konserten. Hans akkordnedlegginger var stilskapende, og det er mange pianister som har tatt etter ham senere. Det er en melankoli i spillet hans som er særpreget, og det er som man kan følge sinnsstemningen gjennom variasjonene i spillet.
På denne utgivelsen er det Sam Jones som er den mest benyttede solistenv ed siden av Evans. Og spillet hans passer perfekt sammen med Evans sine «tanker og ideer». Og selv om jeg har hørt de fleste av låtene framført av Evans, med skiftende besetninger, en rekke ganger, synes jeg konsertopptaket fra BBC denne dagen er fremragende. Innimellom er det noe friskt over spillet som «setter seg», og selv om musikken, stort sett, er melankolsk, er det tydelig at dette ikke er «en vanlig dag på kontoret» for trioen.
Hele fjernsynsprogrammet er å finne på YouTube (det er bare å klikke på lenken under), så får du også bilder til musikken. Men på plateutgivelsen er musikken gjort bedre teknisk, og detaljene i trioens utmerkede spill, kommer bedre fram, som er en god grunn til å skaffe seg musikken enten på LP eller CD.
Usigelig vakker musikk er det uansett hvor du velger å hente den fra. Og det blir rett og slett ikke mye finere enn dette!
Jan Granlie
Bill Evans (piano), Sam Jones (double bass), Philly Joe Jones (drums)
