Dette store og humanistiske ensemblet jobber for å oppfylle en drøm – noen vil si en utopi – som er like mye musikalsk som sosial. Musikere fra USA, Afrika, Karibia og Europa (i hovedsak Frankrike) er forent av et felles språk i kampen for likhet og rettferdighet. Det handler om fremtiden til våre samfunn, som går tapt i altoppslukende materialisme og mistillit til andre. En naturlig konvergens av musikalsk og kulturell estetikk – jazz, soul, funk, hiphop, blues – former en kjærlighetserklæring og en motstandshandling. Hjerter slår fort og knyttnevene løftes høyt! Stikkordene krever en verden av enhet, fred og frihet. Det er en sterk tro på morgendagen. Styrken til Black Lives ligger i det store ensemblets evne til å forene og «oversette» energiene til dyktige musikere og artister, slik at de kan bruke talentene og personlighetene sine for å gjøre ensemblet fullkomment. Hver av musikerne tar på seg rollen som leder, og tilbyr kollektivet en personlig historie drevet fram av møter med andre, store artister (Miles Davis, Meshell Ndegéocello, Salif Keita, Roy Hargrove, Cassandra Wilson, Steve Coleman, Wayne Shorter, Esperanza Spalding …). Musikerkollektivet, som strekker seg fra 30 til 70 år, byr på en sjelden og vakker synergi mellom generasjoner.
Alle er viet til en sak som er mer grunnleggende enn noen gang i disse urolige tider. Ord om hat og rasisme sprer seg i høy hastighet, og truer med å sette uutslettelige spor i folks sinn. Budskapet deres er klart: «En kjærlighet, en verden, en drøm, alt sammen».
Det meste av stoffet ble komponert under Black Lives-turneene i Europa i 2022 og 2023. På fridagene jobbet musikerne med et nytt prosjekt som ble spilt inn i Quai-Son studio i Frankrike. Resultatet er en samling av femten komposisjoner, de fleste av dem tidligere uutgitt (bortsett fra et cover av Jef Lee Johnsons «Move» og en ny versjon av Adam Falcons «Better Days»). I presseteksten kan vi lese at «de tjueseks musikerne formidler musikkens kraft med en blanding av sinne, opprør, festlig lysstyrke og håp».
I et slikt prosjekt er det tekstene som blir det viktigste. Men samtidig må musikken være sterk. De starter med «Intro: Friendship», hvor vi hører vokalisten Christie Dashiell og Federico Gonzalez Peña på Vfender Rhodes, i en kort sak som gir forhåpninger om resten. Men allerede i andresporet, «When We Love» merker jeg at dette går i «feil retning» i forhold til mine forventninger. Musikken blir rett og slett for konvensjonell og jeg føler ikke den gjør tekstene sterkere.
Utover platen får vi en litt snill variant av både rap, jazz, soul og funk, men det «tar aldri helt av». Det er nesten som om musikken ikke har hatt samme sterke utgangspunkt som de som har skrevet og fremfører tekstene. Mye av musikken har ikke nok «fokus» på den viktige kampen, og høres altfor ofte ut som helt konvensjonell, men helt ok jazzmusikk. Jeg føler at musikken er laget med tanke på at man skal selge produktet ut fra musikken (og et utmerket cover), og så håper man at noen skal bli påvirket av de sterkere tekstene, og la seg rive med av dem.
Om det er tilfellet, så er det synd. Men jeg hadde nesten håpet at musikken skulle «ta tak i oss», være original og sterk, og med på at melodiene og improvisasjonene i soliene, skulle gjøre hele prosjektet til en fest for friheten og likheten mellom kjønnene, og at det skulle være et «festskrift» for et yrende og spennende liv. Men det blir det dessverre ikke. Interessen faller mer og mer ettersom prosjektet går framover, og etter hvert faller jeg egentlig litt av.
Det som starter med teksten «Peace my Sister, sing your song. Live my Brother, we will carry on», gir meg forventninger til resten. Men dessverre klarer denne gjengen ikke å holde på interessen helt inn.
Jan Granlie
Reggie Washington (basses, vocals), Jacques Schwarz-Bart (saxophone), Pierrick Pédron (saxophone), Marcus Strickland (bass clarinet, soprano saxophone, tenor saxophone), Grégory Privat (piano, keyboards), Federico Gonzalez Peña (piano, keyboards), Andy Milne (piano), Jean-Paul Bourelly (guitar, vocals), Adam Falcon (guitar, vocals), David Gilmore (guitar), Gene Lake (drums), Marque Gilmore (drums, percussion, samples), Sonny Troupé (drums & ka), Tutu Puoane (vocals), Christie Dashiell (vocals), Sharrif Simmons (spoken word), Dj Grazzhoppa (turntables), Ezra Schwarz-Bart (vocals), Stephanie Mckay (vocals), Dart Mortis (keyboard), Mars Milton (guitar), Julian Singh (drums)
