Bruno Råberg er en internasjonalt anerkjent bassist og komponist. Siden han kom til USA fra Sverige i 1981, har han gjort 14 plateinnspillinger som bandleder, mer enn 50 som sidemann, og han har spilt med musikere som Kris Davis, Walter Smith III (som begge er med som gjester på denne utgivelsen), Terri Lyne Carrington, Jerry Bergonzi, George Garzone, Kenny Werner, Sam Rivers, Tony Malaby, Donny McCaslin, Bob Moses, Mick Goodrick og Mike Mainieri. Han gjør en rekke solokonserter, leder en trio med pianisten Bruce Barth og trommeslageren Matt Wilson, og nå opererer han også med egen tentett.
Da han var 20 år, ble han med i bandet til den svenske trombonisten Eje Thelin, og i de påfølgende årene var han opptatt med å gjøre konserter og spille inn plater med svenske og europeiske musikere som Bobo Stenson, Monica Zetterlund, Zpigniew Seifert og Nils Landgren.
I 1981 forlot han Sverige for å satse på en karriere som musiker i USA, takket være et stipend til New England Conservatory i Boston. Der studerte han med Miroslav Vitous, Mick Goodrick, George Russell og Bob Moses. Siden 1986 har han vært professor ved Berklee College of Music, og han underviser i det prestisjetunge Berklee Global Jazz Institute, ledet av pianisten Danilo Perez.
På sitt nye album, Evolver, vender Råberg tilbake til et stort ensembleformat for første gang på 22 år, denne gangen med et band med 10 musikere, og som tittelen antyder, er resultatet en indikasjon på hvor langt Råberg har reist og «hvordan han tar personlig evolusjon som en misjonskjerne i sin musikalske visjon», som man skriver i presseskrivet. I tillegg til tentetten, som består av Råberg på kontrabass, fløytisten Fernando Brandão, saksofonistene Allan Chase og Stephan Byth, trompetisten og flugelhornisten Peter Kenagy, trombonisten Randy Pingrey, bassklarinettisten Charlotte Lang, gitaristen Nate Radley, pianisten og oeganisten Anastassiya Petrova og trommeslageren Gen Yoshimura, har han invitert med pianisten Kris Davis og tenorsaksofonisten Walter Smith III, som begge medvirker på jnen av låtene, og hvor, særlig, Davis er med på å løfte helhetsinntrykket. Innspillingen er gjort den 10. og 11. januar 2023 i Shames Family Scoring Stage på Berklee School of Music i Boston, og alle de sju låtene, hvorav den siste er en fire delt suite som har fått tittelen «The Echoes Suite», er skrevet av Råberg.
I 2023 anmeldte vi hans pandemi-soloplate look inside, hvor konklusjonen var at «vi etter å ha lyttet til platen har vært med på en reise med en bassist som har det meste inne både av tone i bassen, historien og, ikke minst, teknikk og gode ideer. Og denne kombinasjonen av «standarder» og egne improvisasjoner føyer seg godt inn blant toppene av solo-bassplater som kom under og etter pandemien».
Derfor var jeg spent på hvordan den svenske bassisten ville fungere i et såpass stort band. Eller egentlig høres det ikke så ofte ut som det er så veldig mange musikere involvert. Men Råbergs komposisjoner og arrangementer fungerer slik at alt høres veldig tett og fint ut. Men etter å ha hørt gjennom platen noen ganger, får jeg en følelse av at dette må være gjort av en musikklærer som liker å skrive ut store partiturer over, etter min mening, litt for intellektuell musikk, hvor alle musikerne skal settes på en viss prøve, og alt skal låte «etter boka».
Og det synes jeg blir et problem med denne utgivelsen. Råberg skriver komposisjoner hvor solistene får testet seg ut. Vi får enkelte intrikate sekvenser som krever øving og notelesing, mens mindre blir overlatt til den enkelte musikers evne til god improvisering. Komposisjonene blir litt for like, etter min smak, og jeg savner litt løssluppenhet både i komposisjoner, arrangement og solier.
Den firedelte suiten «The Echoes Suite», og også «opptaktene» til den, blir litt for nedpå til at jeg fatter den helt store entusiasmen. Dessverre. Men det er alltid hyggelig å høre Kris Davis, nesten uansett hvilken sammenheng det er. Og i de låtene hun medvirker, leverer hun strålende pianospill, som får hele bandet til å «sprudle». Og Råberg har alliert seg med gode musikere som kan lese «blekkene» (de er muligens nåværende eller tidligere elever av kapellmesteren). Men jeg savner, som sagt, at musikken av og til kunne sprekke litt opp og gi mer glede enn intellektuell og nøye konsentrasjon.
Jan Granlie
Bruno Råberg (double bass), Fernando Brandão, (flutes), Allan Chase (soprano saxophone, alto saxophone, baritone saxophone), Stephan Byth (tenor saxophone, clarinet), Peter Kenagy (trumpet, flugelhorn), Randy Pingrey (trombone), Charlotte Lang (bass clarinet), Nate Radley (guitar), Anastassiya Petrov (piano, organ B3), Gen Yoshimura (drums), Kris Davis (piano, prepared piano), Walter Smith III (tenor saxophone)
