Charles Lacy Tyler (20. juli 1941 – 27. juni 1992) var en amerikansk jazzsaksofonist, som fokuserte på baryton- og altsaksofon, og spilte også spilte klarinett.
Han ble født i Cadiz, Kentucky, USA, og vokste opp i Indianapolis. Han spilte piano som barn og klarinett fra han var syv år, før han byttet til altsaksofon i begynnelsen av tenårene, og til slutt barytonsaksofon. Om sommeren besøkte han ofte Chicago og Cleveland, hvor han møtte den unge tenorsaksofonisten Albert Ayler. Etter å ha tjenestegjort i hæren fra 1957–1959, flyttet han til Cleveland i 1960 og begynte å spille med Ayler, og pendlet mellom New York og Cleveland. I løpet av den perioden spilte han med også med Ornette Coleman og Sunny Murray.
I 1965 var han med på utgivelsen Bells and Spirits Rejoice med Aylers gruppe, og året etter spilte han inn sitt første album som leder, Charles Tyler Ensemble på ESP-Disk.[2] Han returnerte til Indianapolis for å studere med David Baker ved Indiana University mellom 1967 og 1968, og spilte inn sitt andre album for ESP, Eastern Man Alone. I 1968 studerte han ved University of California i Berkeley, oog ved siden av studiene jobbet han med Arthur Blythe, Bobby Bradford og David Murray.
Han flyttet tilbake til New York i 1974, hvor han ledet sine egne grupper med Blythe, trompetisten Earl Cross, trommeslager Steve Reid og andre, og spilte inn albumet Voyage from Jericho på sitt eget Akba-plateselskap. I 1975 gjorde han en omfattende turné i Skandinavia, hvor han ga ut sitt andre Akba-album Live in Europe. Deretter spilte han med Steve Reid, Cecil Taylor og Billy Bang.
I 1982, under en europaturné med Sun Ras orkester, flyttet han til Stockholm, og i 1985 flyttet han til Frankrike, hvor han spilte inn plater med blant andre Khan Jamal i København og Steve Lacy i Paris. Han døde i Toulon i Frankrike av hjertesvikt i juni 1992.
Albumet Voyage from Jericho, ble nnspilt i 1974, og utgitt på Akba i 1975, hvor han spiller saman med altsaksofonisten Arthur Blythe, trompeteren Earl Cross, bassisten Ronnie Boykins og trommeslageren Steve Reid, mens han selv spiller alt- og barytonsaksofon.
Nå har Frederiksberg Records, som holder til i USA og ikke i Danmark, og vi får fem relativt frittgående komposisjoner, hvor de starter med tittelsporet. Her får vi Tyler på barytonsaksofon og Blythe på altsaksofon i en komposisjon som kan minne en hel del om det vi fikk fra for eksempel Art Ensemble of Chicago i sine mer «publikumsvennlige» sekvenser. Blythe går ut med en strålende altsakksofonsolo etter temaet, og herfra og til de lander med sistesporet «Surf Ravin», får vi en deilig og, veldig typisk, session med relativt «løs lue» med musikere som fungerer utroliig fint sammen, og som går fint inn i de mange utgivelsene og gjenutgivelsene vi har fått de senere årene fra for eksempel Rivbea-studioet til Sam Rivers.
I noen av låtene tar de de det litt ned, men ikke uten at intensiteten mellom musikerne beholdes. Låtene har et fint tema som utvikles og improviseres rundt på en fin måte. Når Tyler spiller altsaksofon, så høres han, innimellom, eksotisk ut, omtrent som om han spiller på et treblåseinstrument fra Tyrkia eller noe, med en liten vibrato, og med ideer som er spennende.
Innimellom dukker det opp noen ideer som minner litt om Ornette Coleman, men uten at han og musikerne legger seg altfor tett på «mesteren». Trompetspillet til Cross er gjennomgående spennende, med kort avstand til det Don Cherry gjorde i Coleman-kvartetten, men med en enda skarpere tone enn Cherry.
Og bass-spillet til Boykins er hele vegen drivende og ligger fint et godt stykke fremme i lydbildet, mens den godeste Reid, holder «stø kurs» med utmerket og pågående spill som en utmerket «fyrbøter».
Jeg har hørt flere av Tylers utgivelser tidligere, men etter å ha lyttet til denne noen ganger, setter jeg denne utgivelsen høyt på listen over favoritter. Et godt bevis på at mye av den musikken som ble laget på den tiden var banebrytende. Hør på Tylers barytonspill på «Chilren’s Music March». Tøffere blir det ikke! Og når de surfer inn med «Surf Ravin» tenker jeg at her må det graves en hel del i de utgivelsene fra 1970- og 80-tallet som har samlet støv litt for lenge.
Jan Granlie
Charles Tyler (alto saxophone, baritone saxophone),, Arthur Blythe (alto saxophone), Earl Cross (trumpet), Ronnie Boykins (double bass), Steve Reid (drums)
