Chrome Hill er en jazzkvartett med hovedbase i Oslo, som ble startet i miljøet rundt Norges musikkhøgskole. Bandet endret navn fra Damp med utgivelsen av albumet Earthlings i 2008. Chrome Hill har spilt i Norge, Sverige, England, Frankrike, Portugal og Japan. Sammen med navneendringen kom også et stilskifte. Musikken var ikke lenger akustisk, med Asbjørn Lerheims bruk av elektriske gitarer og barytongitarer, og tydelig inspirasjon fra americana og støyrock, førte bandet i en litt annen retning. Senere kom albumet Country of Lost Borders i 2013, og i 2018 ga bandet ut The Explorer på det portugisiske selskapet Clean Feed Records.
Nå er de på plass igjen med nok en utgivelse på Clean Feed, et selskap som, egentlig, ligger «brakk», men hvor bandet har fått hjelp av platedirektør Pedro Costa, til å ha et selskap for musikken sin. Musikken er skrevet av gitarist Asbjørn Lerheim og bærer spor av sorg, motstand og håp, som beskriver godt den tiden vi lever i akkurat nå. I tillegg til Lerheim består bandet av Atle Nymo på tenorsaksofon og bassklarinett, Roger Arntzen på kontrabass og elektronikk og Torstein Lofthus på trommer, og platen er innspilt i Amper Tone Studio i Oslo den 9. og 10. mai 2024.
De starter med «Climbing», enn låt som starter «svevende», men som bygger seg gradvis opp med kvartettens særpregede sound. Arntsen setter etter hvert en slags standard for temaet sammen med Lerheim, og jeg sitter egentlig bare å venter på at Lofthus skal «kline til», på trommene, men det må tydeligvis vente til senere.
Og allerede i andresporet, «Walk With Me», er trommespillet godt i gang. Her får vi en, slags overgang i tenorsaksofonen, før Lerheim legger seg fint i den litt jazzrocka americanaen, og vi får en fin låt hvor alle fire er helt på plass med tøft spill. Nymo kommer tilbake med en fin tenorsaksofonsolo, over et ytterst stødig komp fra Arntsen og Lofthus, og alt løfter seg på en fin måte.
Og slik fortsetter det med ytterligere seks låter hvor jazzrockelementene blandes på en fin måte med det amerikanske. Og om du, av og til, synes Bill Frisell og Jacob Bro blir litt for «nedpå» og følsomt i sin americana, kan det være en god idé å ty til Chrome Hill. For her får vi åtte svært varierte komposisjoner, som viser fire av Norges ledende musikere innenfor denne sjangeren, eller disse sjangerne, som, stort sett, overgår hva vi de senere årene har fått fra både Frisell og mange av hans «arvtagere» i jazzen. Og i tittelsporet sparker de riktig godt fra, og Lofthus pusher resten av bandet inn i en nydelig og rocka låt hvor et av mine favorittband fra tidligere tider, Living Color, dukker opp i bakhodet.
Og når de avrunder med «More Climbing», er på mange måter ringen sluttet, innpakningen er svevende gitar- og electronicamusikk, som kanskje er de to minst intereessante sekvensene på platen, men hvor det som leveres mellom disse, selve innholdet, er strålende.
Alle fire musikerne har en felles forståelse for hvordan Chrome Hill skal låte. De er alle utmerkede utøvere, og jeg klarer faktisk ikke å finne ett eneste dødpunkt ii denne musikken, hvor jeg begynner å tenke på oppvask og andre forefallende gjøremål i heimen. De åtte komposisjonene til Lerheim klarer å «holde meg fast» i stolen, og det eneste aberet er at jeg kunne ha ønsket meg adskillig mer fra de ffire, utmerkede musikerne.
Jan Granlie
Asbjørn Lerheim (Fender Bass VI, electric guitar, electronics), Atle Nymo (tenor saxophone, bass clarinet), Roger Arntsen (double bass, electronics), Torstein Lofthus (drums)
