Noen ganger kaster vi oss over de platene vi får tilsendt straks de kommer i hus. Andre ganger må de gjennomspilles en del ganger før vi setter oss ned og skriver en anmeldelse. For Bergensbandet Datadyr har det tatt litt for lang tid, før en anmeldelse ble «hamret ned» på computeren.
Deres forrige utgivelse, Woolgathering, kom i 2022, og fikk positiv omtale på salt peanuts*. Den gangen var bandet en trio bestående av gitaristen Odd Erlend Mikkelsen, bassisten Øystein Haynes og trommeslageren Amund Nordstrøm, som hadde fått med gjestene Mathias Marstrander på pedal steel gitar og Kjetil Møster på saksofon. På deres nye plate består bandet av de samme tre, med saksofonisten Aksel Røed som gjest, Platen er innspilt i Duper Studio, og utgitt på moteriktig vis på gul vinyl.
Vi får ni låter, som alle er skrevet av trioen. Og skal man dømme etter pressemeldingen, er det et mer modent og selvsikkert utspill fra det unge bandet. Videre kan vi lese av bandet fortsatt er inspirert av tradisjonell amerikansk musikk som jazz, blues, bluegrass og folk, men med et større fokus på låtskriving og struktur enn debutalbumet fra 2022. Albumet gjenspeiler også et utenforstående syn på aktuelle hendelser i statene, både politiske og andre.
I den senere tiden er det mange av de relativt «unge» jazzmusikerne i Bergen som beveger seg tett på både blues, bluegrass og folk. Og felles for de fleste er at saksofonisten Aksel Røed er involvert, gjerne sammen med pedal steel gitaristen Mathias Marstrander. Kanskje kommer disse inspirasjonene av at man i Bergen er opptatt av den amerikanske tradisjonsmusikken, og countrymusikken står sterkt. Og i motsetning til musikken fra flere av de andre, større byene i Norge, er de ganske alene om disse inspirasjonene i byen mellom de sju fjell.
Nå befinner Datarock seg i et litt mer rocka og psykedelisk landskap enn de fleste av de andre bergens-banda som inspireres av den amerikanske folkemusikken. Men under det rocka landskapet ligger americanaen som et ideologisk utgangspunkt. Og bandet kunne like gjerne kommet fra Midt-Vesten som fra Bergen. Innimellom kan de (nesten) konkurrere med Bill Frisell når han beveger seg et godt stykke inn ii den amerikanske folkemusikken. Og ofte låter Bergens-bandet nesten mer amerikansk enn amerikanserne selv, og gjennomgående leverer de utmerket og personlig musikk som fascinerer.
Trioen er en utmerket combo som jobber fint sammen, og musikken er drivende og god hele vegen. Det er ofte gitaren (og banjoen) til Mikkelsen som er det førende instrumentet. Og gjennomgående fremstår han som en utmerket utøver av både gitarene og banjoen. Han blir aldri noen kopi av amerikanske utøvere, men leverer hele vegen personlig og utmerket spill. Og med Røed som saksofongjest, blir det levert ytterst solid tenorsaksofonspill, helt på linje med Kjetil Møster på den forrige utgivelsen, men med sin egen personlighet.
Dette er kanskje en del av den nye «Bergensbølgen» innenfor populærmusikken, og med stor energi, hør bare på trommespillet, skaper de musikk som fenger og som fremføres på en strålende måte.
Jan Granlie
Odd Erlend Mikkelsen (guitar, banjo, percussion), Øystein Haynes (bass, percussion), Amund Nordstrøm (drums, modular synthesizer, percussion), Aksel Røed (saxophone)
