Sides er den nye utgivelsen av den Paris-bosatte, britiske pianisten og komponisten Dave Bristow og hans kvintett. Ifølge presseteksten forsøker de å ta musikken inn i en refleksjon om forvirringen vi opplever i disse tider, gjennom Bristows svingende og kaotiske improvisasjoner. Men de sier selv at de tilbyr håp, struktur og trøst gjennom sine tilgjengelige melodier og tett strukturerte komposisjoner.
Sammen med Bristows pianospill og komposisjoner, møter vi trompeteren Christian Altehülshorst, altsaksofonisten Félix Hardouin, bassisten Gabriel Pierre og trommeslageren Guillaume Prévost. I tillegg bidrag gitaristen Mike Stern på to spor, vokalisten Caloé på et spor, vokalisten Katrin-Merili Poom, gitaristen Gustave Reichert og pianisten Tommy Scott på platens siste spor.
Vi får ni komposisjoner av Bristow, og de åpner med den «vennlige» balladen «Stars Of Orion», som nesten kan høres ut som en arbeidersang fra samlingen På stengrunn med tekster av Rudolf Nilsen. Men allerede i andresporet, «LIghtspeed», er det adskillig mer svingende jazz i angrepene. Her viser trompeteren Christian Altehülshorst seg fram med en solo som kunne vært gjort av en av 1960-tallets mest angrepslystne trompetere. Og Bristow avleverer en fin solo som viser han som en god pianist. Her får også Félix Hardouin vist seg fram med fremragende altsaksofonspill, som minner om for eksempel Phil Woods og hans like. En fin låt som sikkert er en hit på jazzklubbene i Paris.
«The Buddah» fortsetter i et hardtsvingende landskap og i et rasende tempo. Hvor blåserne avleverer fine soloer, og kompet får kjørt seg kraftig. I platecoveret står det at, Mike Stern medvirker på «Lightspeed» og denne, men det er først i «The Buddah» at vi får høre han spille solo, og det gjør han på sin sedvanlige måte med sin egenartede «stemme» i gitaren. Men det er de to blåserne og kapellmesteren som imponerer mest i soloene. Men i mid-tempo-låten «Magenta» leverer han en fin solo og bidrar fint i ensemblespillet, og sammen med trommespillet, er han med på å gjøre låten adskillig mer til noe i nærheten av «jazzrocken» enn «Lightspeed», så det har nok bare gått litt i «ball» i korrekturlesingen under innspurten i coverproduksjonen enn at han holdt seg i bakgrunnen på «The Lightspeed».
På «We Three», som i likhet med åpningen, er nok en fin «vise» som får fint jazzpreg via de to blåsernes fine soloer, og en helt ok bass-solo. I balladen «Rêverie d’Automne» bidrar også vokalisten Caloé, som er hovedbestanddelen i låten, men selv om hun synger lidenskapelig på fransk, bidrar hun ikke til å løfte låten nevneverdig.
Så følger komposisjonene «Rauschenberg» og «The Man From Lahore». Den første en helt ok midtempo-låt, mens den andre er en fin ballade, før de avrunder med «The End», med vokalisten Katrin-Merili Poom, gitaristen Gustave Reichert og pianisten Tommy Scott som gjester. Både her og i «Rêverie d’Automne» føler jeg at det hadde gjort seg med sterkere vokalister, eller at de hadde vært plassert litt lenger fram i lydbildet. For jeg synes ikke de gjør at noen av låtene vokser nevneverdig. Her spiller Scott el.piano eller synthesizer, noe som gjør at det drivende og fine spillet vi får på flere av de andre låtene forsvinner, og vi får et litt for «rotete» lydbilde, selv om Gustave Reichert avleverer en fin gitarsolo.
Som helhet får jeg et litt frustrerende inntrykk av utgivelsen. På sitt beste, og i de låtene de opererer som kvintett, låter det utmerket, men der de har invitert inn gjester, synes jeg kvaliteten synker. Men får man muligheten til å ha med for eksempel Mike Stern, så sier man sjelden nei, takk.
Kvintetten låter vennlig, oversiktlig og fint. Bristow skriver fine, men kanskje litt for ensartede komposisjoner, og han har med gode musikere i bandet. Så neste gang håper jeg han går i studio med kvintetten uten å invitere med noen andre.
Jan Granlie
Dave Bristow (piano), Christian Altehülshorst (trumpet), Félix Hardouin (alto saxophone), Gabriel Pierre (double bass), Guillaume Prévost (drums), Mike Stern (guitar), Gustave Reichert (guitar), Caloé (vocals), Katrin-Merili Poom (vocals), Tommy Scott (piano)
