Trompeteren Ditlef «Diffen» Eckhoff er en av de virkelige veteranene på den norske jazzscenen. Han ble født den 21. juni 1942, har har i mange år vært en sentral musiker i Oslos jazzmiljø.
Eckhoff har ledet egne band, vant NM i jazz i 1958, startet Tønsberg jazzklubb samme år, og ble den første lederen i Tønsberg Society of Jazz & Poetry i 1967. Fra 1959 spilte han med Einar Iversen, Kristian Bergheim, Arild Wikstrøm, Egil Kapstad og Egil «Bop» Johansen. Han studerte pedagogikk og trompet ved Norges Muusikkhøgskole fra1969 til 1974, og var med i Universitetets storband hvor han var leder fra 1974 til 1976). Han spilte med internasjonale musikere som Phil Woods og George Russell i 1967, Dizzy Gillespie på Kongsberg Jazzfestival i 1971), Red Mitchell og Kenny Drew på NRK Radio i1973), Dexter Gordon på Vossa Jazz i 1977 og Horace Parlan i 1980 og 1983.
Studetbyens jazzklubb, på Sogn I Oslo, ble dannet våren 1967, og den første konserten ble arrangert den 5. mars 1967, på et tidspunkt da det nesten ikke fantes jazzklubber i Norge, etter at landets organiserte jazzliv nærmest brøt sammen midt på 60-tallet. I den tiden denne jazzklubben ekstisterte ble det avholdt en rekke viktige konserter på Sogn. Jazzklubben ble startet av jazzhungrige studenter, med Steinar Kristiansen som den sentrale organisator, og var altså fra starten et enslig tilbud for jazzfolket i Oslo. Hver søndag ble restauranten på Sogn fylt av studenter og andre jazzhungrige som fant veien opp fra sentrum. Her kunne man lytte til gjestesolister fra USA, fra Europa, fra våre naboland (den København-boende amerikaneren Kenny Drew ble nesten huspianist), og man kunne følge med i den nye generasjonen av norske jazzmusikere som blomstret opp ved slutten av 1960-tallet med musikere som Jan Garbarek, Jon Christensen, Arild Andersen, Knut Riisnæs, Svein Christiansen, Svein Finnerud, Espen Rud, Brynjulf Blix oog mange andre. Universitetsstorbandet spilte der ved flere anledninger blant annet med Art Farmer som solist.
For ikke lenge siden anmelde vi en nylig utgitt plate med Jyväskylä Workshop Band, med musikere fra USA, Norge og Finland, og det var entusiasten Fredrik Lavik og plateselskapet Jazz Aggression som sto bak utgivelsen. Og Lavik hviler ikke på «laurbærene». For dette opptaket fra Studentbyens jazzklubb den 28. april 1968, med Ditlef Echoff på trompet, Knut Riisnæs på tenorsaksofon, Christian Reim på piano, Tore Nordlie på bass og Svein «Chrico» Christiansen på trommer, får vi fire løse låter.
De åpner med Ornette Coolemans «Ramblin», før vi får Benny Golsons «I Remember Clifford» på A-siden, før vi får Christian Reims «Improvisasjoner over et tema av Miriam Makeba», før de avrunder med Eckhoffs «Blues». Dette er i første rekke et historisk opptak. Men samtidig viser det et fint stemningsbilde på hvordan det var en vanlig søndag på den legendariske jazzklubben.
Jeg er overbevist om at denne jazzklubben som holdt til midt i studentmiljøet i Oslo, har hatt enorm betydning for utviklingen av den norske jazzen. Og at det var eneste jazzklubben i fast drift i Oslo en periode hadde enorm betydning.
Og det vi får høre på denne LPen beviser at det grodde i den norske jazzen på den tiden. Eckhoff leverer, særlig sammen med Riisnæs en rekke ytterst inspirerte soloer, med et ytterst drivende komp hvor vi særlig legger merke til pianospillet til Reim. Men det er ingen i kvartetten som ikke er helt framme på tuppa på disse fire låtene.
«Ramblin» blir servert i et fint bop-landskap, hvor jeg føler det er Reim som ligger tettest på den friere originalen. Jeg kunne ha ønsket å høre Rein lenger fram i lydbildet, men har får vi et fint «tidsbilde» på hvordan en kveld på Sogn var, med noen av de beste, norske jazzmusikerne på den tiden. «I Remember Clifford» er et glansnummer av en ballade for en hver trompeter, og jeg synes Eckhoff leverer en fin versjon, med utmerket spill av Riisnæs i fine «kommentarer» og utmerkede solospill.
«Improvisasjoner over et tema av Miriam Makeba», er gjort av Reim, og gjør den Sør-afrikanske låten til en fin jazzballade, hvor tankene går til The Blue Notes, men med en «Oslo Vest»-vri. Nydelig spill fra alle medvirkende, og garantert en låt som slo godt an på Sogn, før de avslutter med Eckhoffs «Blues», som føles som en streit blues med et tema Eckhoff har ideen til, som de legger som grunnlag for en fin og drivende låt.
Jeg synes det er viktig at vi har slike folk som Fredrik Lavik, som tar på seg ansvaret for å få musikk som dette, og flere av hans tidligere «arkiv»-opptak ut på plate. Og å høre denne gjengen med utmerkede, norske musikere fra den tiden, er en stor opplevelse. Mer! Mer!
Jan Granlie
Ditlef Eckhoff (trumpet), Knut Riisnæs (tenor saxophone), Christian Reim (piano), Tore Nordlie (double bass), Svein Christensen (drums)
