Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ENTEN ELLER + GIANLUIGI TROVESI

«Ελπίδα (Elpida)»
DODICILUNE DISCHI, ED621

Enten Eller er et italiensk band som, opp gjennom årene, har gjort en rekke prosjekter. Kvartetten består av trompeteren Alberto Mandarini, gitaristen Maurizio Brunod, bassisten Giovanni Maier og trommeslageren Massimo Barbiero, alle helt i front av den italienske jazzen. På denne utgivelsen har de invitert med den italienske saksofonlegenden Gianluigi Trovesi, som opp gjennom årene har gjort en rekke banebrytende prosjekter, i mange formater, hvor han, ofte, har laget sin helt særegne blanding av klassisk, italiensk musikk og nyere jazz.

Enten Eller har sin base i Piemonte, en region som også har skapt mange av de mest spennende bandene fra Italia, som blant annet ensembler ledet av Carlos Actis Dato, Claudio Lodati og Enrico Fazio. Gjennom innspillingene har Enten Eller, under ledelse av trommeslager Massimo Barberio, beveget seg på en fin linje mellom avantgardejazz og progressiv jazzrock – hver gang med fantastiske resultater.

Komposisjonene på Ελπίδα (Elpida) er jevnt fordelt mellom de fire i kvartetten, mens Trovesi har fått med en av sine komposisjoner, og innspillingen er gjort den 6. desember 2025 i Grand Hotel Bilia i Saint Vincent i grenseområdet mellom Italia, Sveits og Frankrike.

En annen, betydningsfull musiker fra Italia, er trompeteren Paolo Fresu, og i starten, i åpningssporet «Boule de Suif», av Barbiero, føler jeg at de beveger seg inn i Fresus musikalske landskap med trompeten til Mandarini i front over gitaren til Brunod. En lyrisk og velsmakende rett fra Piemonte. Trovesi kommer inn med en nesten klagende altsaksofonsolo, og jeg skal ikke en gang antyde hva som hadde passet til denne fine retten. Gitaren til Brunod kommer inn i en kort solo, før Maier overtar. Og med Barbiero med lekende lett trommespill i som basis, får vi en fin presentasjon av hele bandet.

«7/13» er skrevet av Mandarini, hvor mer dramatiske trommer åpner, så den soloen han ikke fikk i åpningen, tar han igjen her. De to blåserne kommer inn sammen med bassen, og vi får nok en balladelignende sak hvor gitaren svever over det hele, nesten som Philip Catherine i det gamle rockebandet Focus, og musikken endrer seg fra balladejazz til adskillig mer rocka landskap.

Brunod har skrevet låten «Enten Eller» (jeg lurer på om de vet at dette er et norsk uttrykk), og her får vi nok en fin ballade, hvor det hadde vært det perfekte selskap til en godt lagret 2001 Giacomo Conterno Barolo Riserva Monfortino i glasset.

Og slik fortsetter det med enten ballader, litt rocka tilnærminger, eller god sving, som i fjerdesporet «Alcides mood» av Mandarini, eller det mer eksperimentelle, som i Trovesis «Noparietto», som skiller seg ut fra de andre i starten, med gitaren i front, før Trovesi kommer ilende til med tøft spill.

Hel vegen er dette variert og spennende. Og det lurer noe typisk italiensk over det hele med den typiske maskuliniteten som veldig ofte særpreger jazzen fra Italia.

«Non lo so» er laget av Barbiero, og har en fin bass-intro, før de går inn i en ballade med hele bandet, men det er aldri slik at komponisten fremhever seg selv, men i stedet overlater han føringen til Trovesi., før vi får «Aquarius», som også er gjort av Barbiero, og som er mer eksperimentell igjen, i alle fall i starten. Her har Trovesi funnet fram altklarinetten, som gir en originalt og fin endring i lydbildet, mens Mandarini «leker» seg i fronten, før de avslutter med Walter Leonardis «Sud», hans mest kjente komposisjon, som flere italienske musikere har gjort versjoner av. Dette er, kanskje, den «friskeste» av låtene på utgivelsen, hvor alle får viste seg fint fram, og hvor Mandarinis flygelhorn og Trovesi ligger og kommuniserer fint i front.

Dette er blitt en helt ok utgivelse fra fem av de mest spennende veteranene innenfor den italienske jazzen. Enten Eller låter slik de har gjort på flere utgivelser, men hvor det hele toppes med Trovesi sitt fine spill, som er en ytterst positiv tilvekst til bandet.

Jan Granlie

Alberto Mandarini (trumpet, flugelhorn), Maurizio Brunod (guitars), Giovanni Maier (double bass), Massimo Barbiero (drums, percussion), Gianluigi Trovesi (alto saxophone, alto clarnet)