Erik Honoré er en av «gjengen» bak den kreative Punkt-festivalen i Kristiansand. Temporary Empire, den uredigerte liveopptredenen innspilt på Punkt Festival 2025, som satt sammen Erik Honoré med trompetist Eivind Lønning og perkusjonist Mark Wastell til konsert innspilt på Teateret i Kristiansand den 6. september.
Utgivelsen er et tekst-musikkverk forankret i et spesifikt historisk øyeblikk som har satt spor etter seg hos Honoré.
La meg sitere fra presseteksten: «Utgangspunktet er ettervirkningene av seksdagerskrigen i 1967 og den såkalte gule flåten: femten handelsskip fanget i Suezkanalen i mer enn åtte år. Avskåret fra nasjoner, flagg og vanlige ruter, dannet mannskapene et merkelig, provisorisk samfunn – et mikrosamfunn opprettholdt ikke av makt eller erobring, men av rutine, omsorg og oppfinnelse. Tittelen refererer til dette paradokset: et «imperium» som bare eksisterte gjennom tilstedeværelse, tålmodighet og gjensidig vedlikehold, og som forsvant nesten sporløst. Honorés tekster og musikalske rammeverk vever sammen dette historiske materialet med personlig hukommelse, konkrete gjenstander og den skjøre mekanikken i erindringen – utskårne modellskip, fyrstikker, tråd, stempler, navn som blir sagt og gjentatt. En av vokterne av de strandede skipene var faren hans, en forbindelse som gir verket dets stille tyngde og tilbakeholdenhet».
Den som er kjent med Honoré sine tidligere arbeider, særlig sammen med Jan Bang og flere av «Punkt»-musikerne, vil kjenne igjen mye av den musikalske bruken av elektronikk kombinert med kreativ bruk av andre instrumenter. Men forskjellen fra tidligere er de utmerkede gjenfortellingene som Honoré har skrevet (vi får ingen steder vite hvem som fremfører dem), og som forteller denne historien, som i de siste månedene har vært ytterst aktuelle på grunn av stengingen av Hormuz-stredet utenfor Iran.
Hele historien blir fortalt og spilt i en sekvens, som er delt inn i tekstsekvensene «How It Closes», «Twine», «Salt», How It Opens» og «Ribbons», fortalt av han som var der, innestengt i varmen og usikkerheten, før vi får «Even The Smallest Things» og «Even The Names», som er hennes (morens?) tekster.
Jeg føler at dette er musikk de tre har snakket mye om før den ble fremført på Punkt 2025. For både Lønning, med sin trompet, elektronikk og synthesizer, og Wastells perkusjon, forteller sammen med Honorés tekster, programming, field recordings, live sampling og synthesizer, historien på en slik måte at vi, nesten, føler vi er til stede om bord i en av skutene som lå innestengt. Musikken er eksperimentell, men hele vegen med «fortellingen» som det viktige elementet. Vi føler «stresset» hos de om bord, og hele tiden en slags indre kamp om å holde roen og kontrollen. Teksten til Honoré virker nesten som den blir gjenfortalt som en slags dagboknotater fra en av båtene, og den fortelles troverdig, slik at den for en intensitet som berører. Og med musikken som følger historiefortellingen og blir et slags lydspor til historien, blir dette et spennende, rørende og fint «radioteater», «pod cast» eller et historisk dokument over en periode av historien mange ikke husker, eller har hørt om.
Dette er blitt en annerledes «jazz»- eller «impro»-utgivelse som fascinerer, og som må lyttes til på en helt annen måte enn de fleste plateutgivelsene som havner i spilleren. Etter å ha lyttet meg gjennom den noen ganger, føler jeg at jeg vil vite enda mer om denne historien, for selv ikke jeg, som forsøkte å følge med på nyhetene også den gangen, vet nok om hva som foregikk i Suezkanalen den gangen. En lærerik og musikalsk utmerket «historietime»!
Jan Granlie
Erik Honoré (texts, programming, field recordings, live sampling, synthesizer), Eivind Lønning (trumpet, electronics, synthesizer), Mark Wastell (gongs, cymbals, floor toms, bells, drift wood, pebbles)
