Pianisten Espen Berg ble født på Hamar den 30. juni 1983 i Hamar, men har de senere årene vært bosatt i Trondheim. Han begynte tidlig å spille piano. Bare 7 år gammel ble han omtalt på statlig TV, hvor han fremførte egne komposisjoner. Han begynte å studere jazztradisjonen da han var rundt 16 år, og tok sin mastergrad i utøvende musikk fra den anerkjente jazzlinja ved NTNU i Trondheim i 2008. På den tiden startet han trioen Listen!, sammen med Bendik Giske på saksofon og Daniel Herskedal på tuba.
Han startet som profesjonell musiker i 2003, og turnerte med sin egen trio Lytte i Skandinavia, Spania, Syria, Cuba, Belgia, Frankrike og Ungarn. Han har gitt ut flere album med eget band, noen soloplater, og han har vært å høre med band som Green Serene, Kåre Kolve Quartet, Hidegunn Øiseth og Trondheim Jazzorkester, som sammen med saksofonisten Marius Neset gjorde bestillingsverket for Moldejazz i 2012.
Etter å ha gjort to soloplater, har han nå samlet en god gjeng venner for å gjøre Water Fabric, som var et bestillingsverk til jazzfest i Trondheim i samarbeid med Maijazz ii Stavanger og Oslo jazzfestival. Og sammen med Bergs piano får vi høre Hayden Powell på trompet og flygelhorn, Harpreet Bansal på fiolin, Ellie Mäkelä på bratsj, Joakim Munkner på cello og Per Oddvar Johansen på trommer. Vi får sju komposisjoner av Berg, og de starter med «Sun Glasier» med Bergs piano og Bansals indisk-klingende fiolin, med et strykebakteppe som ligger som er med på å gjøre lydbildet komplett. Den gjentagende pianofrasen gjør at låten blir en tanke indisk og magisk i form av at den nesten blir hypnotisk. Strykerne sprer seg mer utover, og komposisjonens indiske idé opprettholdes hele veien, før de går over i «Circumzenithal» med pizzicatospill i strykerne i starten, som setter en rytme, før piano og trompet kommer inn, og vi føler vi har beveget oss vestover fra India mot Midt-Østen. Det raske temaet gjøres unisont av piano og trompet, før Powell tar ideene videre sammen med Berg. Og når Johansens trommer kommer inn, dukker det opp en slags «bestillingsverk-følelse», som ofte dukker opp i slike verk. Og det er nå jeg får litt bange anelser. Det føles nesten som at Berg absolutt skal lage noe variert, men som egentlig ikke er helt han.
Men det går fort over. «1914» er en fin og troverdig komposisjon hvor Powells fine trompetspill lyser i front. Men når «bestillingsverk»-syndromet først har festet seg, føler jeg det er vanskelig å fjerne det fra bakhodet, så det vedvarer en god stund.
For jeg føler at Berg forsøker å skape noe han egentlig ikke føler seg helt bekvem med, eller som går litt utenom komfortsonen. Men på tross av det er dette strålende musikk fra en av våre absolutt ledende pianister. Og særlig godt synes jeg det fungerer i de komposisjonene hvor Bansal får boltre seg med fiolinen. Hun er en fremragende fiolinist med klare røtter til sitt opprinnelige hjemland, og som gjør mye av musikken på platen enda bedre. Hør bare på fjerdesporet «Hydrophobic».
Kan hende har Berg følt at det har blitt litt ensomt med de lyriske soloplatene, og har heller ville lage et prosjekt hvor hele hans kunst kommer til syne. Derfor er det litt synd at man innimellom kan høre at dette er et bestillingsverk. Men alle medmusikantene gjør en god jobb ut fra forutsetningene, og med Berg i spissen, har de nok hatt to hyggelige dager i Rainbow Studios i Oslo den 14. og 15. januar i år.
Jan Granlie
Espen Berg (piano), Hayden Powell (trumpet, flugelhorn), Harpreet Bansal (violin), Ellie Mäkelä (viola), Joakim Munkner (cello), Per Oddvar Johansen (drums)
