Den amerikanske gitaristen Eugene Chadbourne er en artigkar innenfor den improviserte musikken. Han begynte å spille gitar da han var 11 eller 12 år gammel, inspirert av Beatles, med et håp om å få jentenes oppmerksomhet. Selv om han ble tiltrukket av Jimi Hendrix og spilte i et garasjeband, syntes han rock- og popmusikk var for konvensjonell. Derfor falt han heller for avantgarde-jazzen til Anthony Braxton og Derek Bailey, som om det skulle gjøre han til en favoritt blant de unge damene. Tidlig på 1970-tallet bodde han i Canada for å unngå militærtjeneste og bli sendt i Vietnamkrigen. Han returnerte til USA og flyttet til New York City på midten av 1970-tallet og spilte fri improvisasjon med Henry Kaiser og John Zorn. Rundt denne tiden ga han ut sitt første album, Solo Acoustic Guitar. Tidlig på 1980-tallet ledet han avantrockbandet Shockabilly med Mark Kramer og David Licht. Han utforsket også andre sjangre, og spilte med et cajun-band og et russisk folkeband på en festival i Winnipeg. Og han mikset country & western med improvisasjon i bandet LSD C&W.
I mange år spilte han på duo med Jimmy Carl Black, som spilte trommer for Frank Zappa. Han har også jobbet med Han Bennink, Fred Frith, Elliott Sharp og Charles Tyler. I 1993 utga han soloalbumet, Songs, som inneholdt politisk orienterte originaler, som «Hello Ceausescu», og coverlåter, som Nick Drakes «Thoughts of Mary Jane», Phil Ochs’ «Knock on the Door» og Floyd Tillmans «This Cold War With You». Han oppfant et instrument kjent som den elektriske raken ved å feste en elektrisk gitarpickup til en rake, som han spilte på i duo med elektrisk rake og klassisk piano med Bob Wiseman på Wisemans album fra 1991, Dette instrumentet brukte han ogwså på et hyllestalbum til Sun Ra.
Jair-Rôhm Parker Wells er en amerikansk bassist med mye mer, og var en av grunnleggerne av improvisasjonsbandet Machine Gun med Thomas Chapin og Robert Musso, og grunnleggeren av Meeting Interdisciplinary Arts Festival i Stockholm. Han bodde i Stockholm, fra 1985 til 2017. Han har vært en promotør for improvisert og eksperimentell musikk og har samarbeidet med musikere som Bob Belden, Karl Berger, Daniel Carter, Jaron Lanier, John Sinclair, Shabaka Hutchings og Tony Scott.
Han vokste opp i Sør-Tyskland og flyttet til New York i 1978. Etter å ha turnert i USA i et år med et popband, gikk han på Tulane University i New Orleans. Ved Tulane spilte han med lokale jazz- og rhythm and blues-musikere. Han studerte med Richard Payne, og oppdaget musikken til Harry Partch. I 1980 returnerte han til New York og startet studiearbeid med saksofonisten Ken Simon. Han møtte Anthony Braxton og studerte musikken hans, og i 1982 grunnla han sin eksperimentelle musikkteatergruppe Glass Thought Theater Ensemble.
Chadbourne og Parker Wells har samarbeider mer eller mindre fast i mange år, og dobbelt-CDen Fed Up With Bass, er et slags samlealbum over deres tid sammen, hvor vi får 32 frittgående improvisasjoner som viser de to sine kreative evner, og frilynte vesen.
Fra starten, med den totalt frie og rytmiske «13th Party at Horror Beach» til de avslutter med «Next Time Play for Half as Long», beveger de seg fra det helt frie, via noe som godt kunne vært musikken til en av de seneste platene til Tom Waits, mens andre ting er relativt sfæriske og utenomjordiske.
På den siste låten på den første CDen, «Monks Mood» bidrar John Sinclair med resitasjon, som om det var Tom Waits som bidrar. Og for variasjonens skyld, synes jeg kanskje han kunne ha bidratt på flere av sporene.
Chadbourne er en ytterst kreativ gitarist, som har «tatt til seg» inspirasjon fra flere, musikalske sjangre, og bruker alt i spillet. Og bassisten (med mye mer) Parker Wells følger fint opp alle de kreative ideene til Chadbourne, slik at dette blir en spennende og, ikke minst, interessant duoproduksjon for alle som elsker frittgående «lek» med gitar og bass.
Jan Granlie
Eugene Chadbourne (acoustic guitar, electric guitar, personal effects), Jair-Rôhm Parker Wells (double bass, NS Design electric basses and bows, synthesis, modular processing, sound design)
