Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

GINMAN / BLACKMAN / DAHL

«Play Ballads»
STORYVILLE, 1014365

Den danske trioen med pianisten Carsten Dahl, bassisten Lennart Ginman og trommeslageren Thomas Blackman, består av tre musikere som har mer enn nok å henge fingrene i til daglig, men som av og til møtes for musikalske møter. Sist dette skjedde var med albumet What’s To Come (Storyville, 2023), som jeg var litt skeptisk til her på salt peanuts*. Men det kan jo nesten ikke gå galt når man plasserer pianisten bak et velstemt flygel og ber han spille ballader. Han er, i likhet med store pianister i jazzhistorien som Bill Evans, Keith Jarrett og en rekke andre, nærmest skapt til å tolke standardlåter i balladelandskapet. Og da er det nesten det samme hvem han samarbeider med. Det blir bra uansett.

Og på Play Ballads får vi 15 ballader fra jazzhistorien, som blir tolket på en utmerket måte av de tre. De starter med «Angel Eyes», før de fortsetter med «Gone With The Wind», «Autumn in New York», «But Beautiful», «Take the ‘A’ Train», «Chelsea Bridge», «Blue Monk», «Here’s That Rainy Day», «Work Song», «There’s No Greater Love», «C Jam Blues», «Don’t Og To Strangers», «Satin Doll» og «Come Sunday», føør de avrunder med «Things Ain’t What They Used To Be», alle fremført med Dahls store evne til å tenke melankolsk og lyrisk, og med perfekt bassfølge, mens jeg av og til synes Blackmans trommespill, innimellom, ødelegger den fine idyllen noe.

I tillegg til Dahls vidunderlige spill i disse låtene, hvor jeg egentlig kun savner «Nature Boy», en låt han alltid spiller, synes jeg Ginman kommer adskillig mer til sin rett denne gangen, i forhold til den forrige utgivelsen, med fine soloer og lydhørt ensemblespill, mens Blackman ligger bak og «lurer» hele vegen gjennom. Med unntak av på «C Jam Blues» hvor det virker som han er lei av å ligge der bak, og «kliner» til innimellom, for å vekke de andre musikerne.

Dette er en utgivelse som skal plukkes fram når søndagene blir for lange og mørke, og jeg føler behov for et løft. Og da er det i første rekke Carsten Dahls utrolig fine pianospill jeg plukker fram.

Jan Granlie

Carsten Dahl (piano), Lennart Ginman (double bass), Thomas Blackman (drums)