Perspectives er en utgivelse med en trio basert i Italia og Belgia, som utforsker den delikate balansen mellom komposisjon og improvisasjon. Og selv om platen har Perspectives som tittel, er det også navnet på den trioen vi møter. Musikken, skapt av trommeslager og bandleder Giovanni Nardiello, gjenspeiler bredden av hans musikalske reise mellom av rock, jazz og improvisert musikk. Gruppens estetikk er formet av medlemmenes erfaringer, samlet i en kollektiv lyd som beveger seg som en enhet. Prosjektet ble grunnlagt i 2022 og har siden spilt på festivaler og klubber over hele Europa.
Trioen består, ved siden av trommeslageren Giovanni Nardiello, av pianisten Joseph Nowell og bassisten Stefano Zambon. I tillegg har de invitert med vokalisten Noemi Fiorucci på fire av de ni låtene. All musikken er skrevet av Nardiello, mens teksten på sistesporet «Crimson» er skrevet av Liliana Sommariva. Teksten på femtesporet «Haluskein» er skrevet av kapellmesteren selv.
Og de åpner med balladen «Through», og derfra og ut, får vi en fin og avbalansert utgivelse, hvor mye dreier seg om pianospillet til Nowell, som leder an foran resten av bandet. I «Through» får vi en overraskende og nedpå låt, som går over i den litt mer «dramatiske» og intense «Didn’t See That Coming», hvor man merker mer at det er trommeslageren som styrer. Men både den og åpningslåten minner, ikke så rent lite, om pianoheltene fra 1960- og 70-tallet, og Nowell beveger seg fint mellom den «gamle» og den nyere jazzen, selv om Nardiello legger opp til noen relativt rocka rytmer i andrelåten.
«Retrospect» ruller fint av gårde, også den med piano i front, og jeg legger merke til Nowells kontrasterende spill med høyre og venstre hånd, som skaper en egen dynamikk i trioen. Her får vi også en fin bass-solo av Zambon, før vi får «Praise the SUN», som er en mer «forsiktig» komposisjon hvor Fiorucci sin ordløse vokal kommer inn for første gang. Siden hun synger ordløst blir hun som et fjerde instrument, før hun kommer mer med i «Haluskein», ed tekst av kapellmesteren. Dette er en låt som minner meg om en gammel ECM-utgivelse, jeg tror det var en plate med Barre Phillips eller Dave Holland på ECM. Her kombineres det vokale på en utmerket måte med bassen, som trakteres med bue, mens trommene «rasler» rundt det hele på en fin måte.
Deretter følger «Deadly Dispute», hvor trommene får låten til å virke mer rytmisk og drivende, mellom de mer komponerte sekvensene. Også her legger jeg merke til pianospillet hvor det rytmiske legges fint i bassen, mens enkle toner dukker opp i det høyere registeret. Her hører man tydelig at det er trommeslageren som driver det hele framover, før pianoet tar over og serverer en utmerket solo som fascinerer i all sin «enkelthet» samtidig som den er kontrasterende i all sin kompleksitet. Her beviser Joseph Nowell at han er en pianist man skal merke seg. For dette er utmerket spill bare de aller mest kreative gjør ham etter.
«Shore of the Unknown» er en fin ballade som, nesten, oser av tidlig Paul Bley, koblet opp mot det moderne, før vi får «A.O.E.», hvor vokalen igjen kommer inn, og skaper et nytt element inn i den neddempede låten. Dette er platens lengste spor, og klokkes inn på 11:59, og har dermed også flere ledd og lag i komposisjonen, som jeg synes de fire utnytter fint. Her får vi de mer rocka trommerytmene, mens pianospillet både følger og lager en fin kontrast, mens bassen følger bassdelen i pianoet, før vokalen til Fiorucci kommer inn og er, nesten alene med teksten og lekende trommer som oppbacking, før pianoet tar over. En fin komposisjon som, mer eller mindre, oppsummerer bandets musikk. Man tenker 1960-tallets første frijazztrioer, særlig på grunn av lyden, satt sammen med nyere og mer samtidig spill.
Så avslutter de med den fine balladen «Crimson» med Fioruccis fremføring av Liliana Sommarivas tekst. Dette er en tilbakelent, lyrisk og deilig ballade, hvor jeg får en slags følelse av Radka Toneff i det vokale, uten at vi skal sammenligne altfor mye. Men det er noe med hvordan hun angriper teksten på som kan ligne litt. En fin avslutning på en fin plate med ypperlige musikere fra Italia og Belgia.
Jan Granlie
Giovanni Nardiello (drums), Joseph Nowell (piano), Stefano Zambon (double bass), Noemi Fiorucci (vocals)
